This commit is contained in:
Alarig Le Lay 2018-07-17 23:08:19 +02:00
parent feb20ce524
commit b0205c1de6
1 changed files with 162 additions and 0 deletions

View File

@ -855,6 +855,8 @@ mais au présent nous navons pas à nous en préoccuper.
Je prends une orange & Jeg tar en appelsin \\
Est-ce que tu la soutiens ? & \nor{Støtter du henne?} \\
Elle utilise un livre & Hun bruker en bok \\
Nous ne choisissons pas ceux que nous aimons & Vi velger ikke
hvem vi elsker \\
}
\section{Remarque}
@ -2268,8 +2270,168 @@ spéciales.
Le chien dort laprès-midi & Hunden sover om ettermiddagen \\
Son chien est rapide & Hunden hennes er rask \\
Que fais-tu ce week-end ? & \nor{Hva gjør du til helgen?} \\
As-tu une montre ? & \nor{Har du en klokke?} \\
Lhorloge avance seconde par seconde & Klokka går sekund etter
sekund \\
Ils mangent le dîner pendant ce temps & De spiser middag i
mellomtiden \\
Minute par minute & Minutt for minutt \\
Juste un moment ! & \nor{Et øyeblikk!} \\
Tu es en retard ! & \nor{Du er sen} \\
Immédiatement & På sekundet \\
Combien de secondes ? & \nor{Hvor mange sekunder?} \\
De quoi avons-nous besoin pendant ce temps ? & \nor{Hva tenger
vi i mellomtiden?} \\
Je ne suis pas à la maison pour le moment & Jeg er ikke hjemme
for øyeblikket \\
Décennies et siècles & Tiår og århundrer \\
Son âge est de plus dun siècle & Alderen hennes er over et
århundre \\
Je ne mange pas après minuit & Jeg spiser ikke etter midnatt \\
Un jour (24 heures) & Et døgn \\
Au cours dune heure & I løpet av en time \\
Jai une fête pour mon anniversaire & Jeg har fest på bursdagen
min \\
Passé, présent et futur & Fortid, nåtid og fremtid \\
Cest beaucoup trop tôt & Det er altfor tidlig \\
Nous vivons dans le présent tout le temps & Vi lever i nåtiden
hele tiden \\
Le futur appartient aux enfants & Fremtiden tilhører barna \\
Il y a de lavenir pour toi ici & Det er en fremtid for deg her
\\
Il est neuf heures dix & Klokka er ti over ni \\
Il est une heure moins cinq & Klokka er fem på ett \\
Il est deux heures moins le quart & Klokka er kvart på to \\
Il est huit heures et demie & Klokka er halv ni \\
Il est une heure et quart & Klokka er kvart over ett \\
}
\chapter{Dates}
\section{Jours}
Voici les jours de la semaine. La raison pour laquelle ils sont si
similaires aux noms anglais est que langlais utilise les scandinaves
comme base. Comme pour les noms de langues parlées, les jours ne sont
capitalisés quen début de phrase. Le g final nest pas forcément
prononcé.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
mandag & lundi \\
\hline
tirsdag & mardi \\
\hline
onsdag & mercredi \\
\hline
torsdag & jeudi \\
\hline
fredag & vendredi \\
\hline
lørdag & samedi \\
\hline
søndag & dimanche \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Mois}
Ils suivent la même règle de capitalisation que les jours, seulement en
début de phrase. Pour rappel, les lettres « rs » (comme dans mars)
produisent le son « sh ».
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
januar & janvier \\
\hline
februar & février \\
\hline
mars & mars \\
\hline
april & avril \\
\hline
mai & mai \\
\hline
juni & juin \\
\hline
juli & juillet \\
\hline
august & août \\
\hline
september & septembre \\
\hline
oktober & octobre \\
\hline
november & novembre \\
\hline
desember & décembre \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Cest jeudi aujourdhui & Det er tisdag i dag \\
Années et mois & År og måneder \\
Un calendrier & En kalender \\
Elle nage les lundis & Hun svømmer på mandager \\
Cest sur le calendrier & Det står på kalenderen \\
Elle voit de nombreux loups au cours du mois & Hun ser mange
ulver i løpet av en måned \\
Les mois de lannée & Månedene i året \\
Nous avons cinq années & Vi har fem år \\
Aujourdhui est historique & I dag er historisk \\
Les lundis sont longs & Mandager er langsomme \\
Cette année est lannée du chien & I år er det hundens år \\
Quest-ce quun week-end ? & \nor{Hva er en hverdag?} \\
Mercredi matin à 5h pile & Onsdag morgen klokka fem \\
Nous ne travaillons pas les samedis & Vi arbeider ikke på
lørdager \\
Demain cest lundi & Det er mandag i morgen \\
Le vendredi on mange du poulet & På fredag spiser vi kylling \\
}
\section{Remarques}
\subsection{Règle V2}
Le verbe est le deuxième groupe grammatical de la phrase.
En norvégien (comme dans beaucoup de langues scandinaves) le sujet et le
verbe sont parfois inversés même à la forme affirmative.
On applique la règle quand la phrase commence par un adverbe, un
attribut ou un complément mis en relief. Par exemple : \nsnor{Nå er jeg
ferdig} (maintenant je suis prêt)
Un adverbe peut-être en circonstance du lieu, du temps ou de la
manière, cest à dire quand nous pouvons répondre aux questions
« où ? », « quand ? » ou « comment ? ». Quelques exemples sont « tout à
coup », « au fur et à mesure », « lentement », « maintenant »,
« autour », « dedans », « dehors », « comme », « ainsi »,
« délicatement » ou « beaucoup ».
Un attribut est un groupe nominal ou un adjectif qui caractérise le
sujet ou le complément dobjet direct par lintermédiaire dun verbe.
Par exemple, « ce perroquet est \textit{un oiseau magnifique} » ou
« Lavant-centre de cette équipe semble être \textit{un homme de grande
taille} ».
~
Voici quelques exemples en norvégien et en français :
\tabex{
\textit{À six heures} \textbf{il lit} le journal &
\textit{Klokka seks} \textbf{leser han} avisen \\
\textit{Et comme dhabitude} \textbf{tu nes} pas prête &
\textit{Og som vanlig} \textbf{er du} ikke ferdig \\
\textit{Det}, \textbf{kan vi} ikke vite & \textit{Cela},
\textbf{nous ne pouvons} pas le savoir \\
\textit{Habituellement} \textbf{le père soccupe} du garçon &
\textit{Vanliguis} \textbf{steller faren} med gutten \\
}
\subsection{I/om/på}
\subsection{Hele/begge/alle}
\newpage
\tableofcontents