diff --git a/duolingo.tex b/duolingo.tex index 61c0501..f707ad8 100644 --- a/duolingo.tex +++ b/duolingo.tex @@ -855,6 +855,8 @@ mais au présent nous n’avons pas à nous en préoccuper. Je prends une orange & Jeg tar en appelsin \\ Est-ce que tu la soutiens ? & \nor{Støtter du henne?} \\ Elle utilise un livre & Hun bruker en bok \\ + Nous ne choisissons pas ceux que nous aimons & Vi velger ikke + hvem vi elsker \\ } \section{Remarque} @@ -2268,8 +2270,168 @@ spéciales. Le chien dort l’après-midi & Hunden sover om ettermiddagen \\ Son chien est rapide & Hunden hennes er rask \\ Que fais-tu ce week-end ? & \nor{Hva gjør du til helgen?} \\ + As-tu une montre ? & \nor{Har du en klokke?} \\ + L’horloge avance seconde par seconde & Klokka går sekund etter + sekund \\ + Ils mangent le dîner pendant ce temps & De spiser middag i + mellomtiden \\ + Minute par minute & Minutt for minutt \\ + Juste un moment ! & \nor{Et øyeblikk!} \\ + Tu es en retard ! & \nor{Du er sen} \\ + Immédiatement & På sekundet \\ + Combien de secondes ? & \nor{Hvor mange sekunder?} \\ + De quoi avons-nous besoin pendant ce temps ? & \nor{Hva tenger + vi i mellomtiden?} \\ + Je ne suis pas à la maison pour le moment & Jeg er ikke hjemme + for øyeblikket \\ + Décennies et siècles & Tiår og århundrer \\ + Son âge est de plus d’un siècle & Alderen hennes er over et + århundre \\ + Je ne mange pas après minuit & Jeg spiser ikke etter midnatt \\ + Un jour (24 heures) & Et døgn \\ + Au cours d’une heure & I løpet av en time \\ + J’ai une fête pour mon anniversaire & Jeg har fest på bursdagen + min \\ + Passé, présent et futur & Fortid, nåtid og fremtid \\ + C’est beaucoup trop tôt & Det er altfor tidlig \\ + Nous vivons dans le présent tout le temps & Vi lever i nåtiden + hele tiden \\ + Le futur appartient aux enfants & Fremtiden tilhører barna \\ + Il y a de l’avenir pour toi ici & Det er en fremtid for deg her + \\ + Il est neuf heures dix & Klokka er ti over ni \\ + Il est une heure moins cinq & Klokka er fem på ett \\ + Il est deux heures moins le quart & Klokka er kvart på to \\ + Il est huit heures et demie & Klokka er halv ni \\ + Il est une heure et quart & Klokka er kvart over ett \\ } +\chapter{Dates} +\section{Jours} +Voici les jours de la semaine. La raison pour laquelle ils sont si +similaires aux noms anglais est que l’anglais utilise les scandinaves +comme base. Comme pour les noms de langues parlées, les jours ne sont +capitalisés qu’en début de phrase. Le g final n’est pas forcément +prononcé. + +\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|} + \hline + Norvégien & Français \\ + \hline + mandag & lundi \\ + \hline + tirsdag & mardi \\ + \hline + onsdag & mercredi \\ + \hline + torsdag & jeudi \\ + \hline + fredag & vendredi \\ + \hline + lørdag & samedi \\ + \hline + søndag & dimanche \\ + \hline +\end{tabular}\end{center} + +\section{Mois} +Ils suivent la même règle de capitalisation que les jours, seulement en +début de phrase. Pour rappel, les lettres « rs » (comme dans mars) +produisent le son « sh ». + +\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|} + \hline + Norvégien & Français \\ + \hline + januar & janvier \\ + \hline + februar & février \\ + \hline + mars & mars \\ + \hline + april & avril \\ + \hline + mai & mai \\ + \hline + juni & juin \\ + \hline + juli & juillet \\ + \hline + august & août \\ + \hline + september & septembre \\ + \hline + oktober & octobre \\ + \hline + november & novembre \\ + \hline + desember & décembre \\ + \hline +\end{tabular}\end{center} + +\section{Exemples} +\tabex{ + C’est jeudi aujourd’hui & Det er tisdag i dag \\ + Années et mois & År og måneder \\ + Un calendrier & En kalender \\ + Elle nage les lundis & Hun svømmer på mandager \\ + C’est sur le calendrier & Det står på kalenderen \\ + Elle voit de nombreux loups au cours du mois & Hun ser mange + ulver i løpet av en måned \\ + Les mois de l’année & Månedene i året \\ + Nous avons cinq années & Vi har fem år \\ + Aujourd’hui est historique & I dag er historisk \\ + Les lundis sont longs & Mandager er langsomme \\ + Cette année est l’année du chien & I år er det hundens år \\ + Qu’est-ce qu’un week-end ? & \nor{Hva er en hverdag?} \\ + Mercredi matin à 5h pile & Onsdag morgen klokka fem \\ + Nous ne travaillons pas les samedis & Vi arbeider ikke på + lørdager \\ + Demain c’est lundi & Det er mandag i morgen \\ + Le vendredi on mange du poulet & På fredag spiser vi kylling \\ +} + +\section{Remarques} +\subsection{Règle V2} +Le verbe est le deuxième groupe grammatical de la phrase. + +En norvégien (comme dans beaucoup de langues scandinaves) le sujet et le +verbe sont parfois inversés même à la forme affirmative. + +On applique la règle quand la phrase commence par un adverbe, un +attribut ou un complément mis en relief. Par exemple : \nsnor{Nå er jeg +ferdig} (maintenant je suis prêt) + +Un adverbe peut-être en circonstance du lieu, du temps ou de la +manière, c’est à dire quand nous pouvons répondre aux questions +« où ? », « quand ? » ou « comment ? ». Quelques exemples sont « tout à +coup », « au fur et à mesure », « lentement », « maintenant », +« autour », « dedans », « dehors », « comme », « ainsi », +« délicatement » ou « beaucoup ». + +Un attribut est un groupe nominal ou un adjectif qui caractérise le +sujet ou le complément d’objet direct par l’intermédiaire d’un verbe. +Par exemple, « ce perroquet est \textit{un oiseau magnifique} » ou +« L’avant-centre de cette équipe semble être \textit{un homme de grande +taille} ». + +~ + +Voici quelques exemples en norvégien et en français : +\tabex{ + \textit{À six heures} \textbf{il lit} le journal & + \textit{Klokka seks} \textbf{leser han} avisen \\ + \textit{Et comme d’habitude} \textbf{tu n’es} pas prête & + \textit{Og som vanlig} \textbf{er du} ikke ferdig \\ + \textit{Det}, \textbf{kan vi} ikke vite & \textit{Cela}, + \textbf{nous ne pouvons} pas le savoir \\ + \textit{Habituellement} \textbf{le père s’occupe} du garçon & + \textit{Vanliguis} \textbf{steller faren} med gutten \\ +} + +\subsection{I/om/på} +\subsection{Hele/begge/alle} + \newpage \tableofcontents