duolingo-no/duolingo.tex

3932 lines
128 KiB
TeX
Raw Permalink Normal View History

2018-05-20 22:52:11 +02:00
\documentclass[12pt]{report}
2018-08-08 16:39:14 +02:00
\usepackage[a4paper]{geometry}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\usepackage[hidelinks]{hyperref}
\usepackage[utf8]{inputenc}
\usepackage{ae,lmodern}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage{textcomp}
\usepackage{tabularx}
\usepackage{array}
\newcolumntype{M}[1]{>{\centering\arraybackslash}m{#1}}
\usepackage{longtable}
\setlongtables
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\usepackage{multirow}
2018-08-07 15:43:29 +02:00
\usepackage{makecell}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\usepackage{tipa}
2018-05-25 11:20:44 +02:00
\usepackage[tight]{shorttoc}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\usepackage[norsk,frenchb]{babel}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\usepackage{xspace}
\usepackage[babel,french=guillemets]{csquotes}
\frenchbsetup{og=«, fg=»}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\frenchspacing
\pagestyle{headings}
2018-05-25 11:20:44 +02:00
\setcounter{tocdepth}{4}
\setcounter{secnumdepth}{4}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\newcommand{\nor}[1]{
2018-05-21 13:23:04 +02:00
\foreignlanguage{norsk}{#1}
%\hspace{-0.25em}\foreignlanguage{norsk}{#1}\hspace{-0.25em}
}
\newcommand{\nsnor}[1]{
\hspace{-0.5em}\foreignlanguage{norsk}{«\textit{#1}»}\hspace{-0.5em}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
}
2018-05-22 22:06:19 +02:00
%\newcommand{\inex}[2]{
% \vspace{-1em}
% \begin{tabbing}
% \hspace*{3em} \= \hspace{12em} \= \kill
% \> \textit{\nor{#1}} \> #2 \\
% \end{tabbing}
% \vspace{-1em}
%}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\newcommand{\inex}[2]{
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\begin{tabular}{p{0.1\textwidth} *{2}{p{0.4\textwidth}}}
~ & \hspace{-0.6em}\textit{\nor{#1}} & #2 \\
\end{tabular}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\newcommand{\tabex}[1]{
2018-08-09 17:40:13 +02:00
\begin{longtable}[l]{*{2}{p{0.47\textwidth}}}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
#1
\end{longtable}
}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{document}
\title{Cours de norvégien}
\author{Alarig Le Lay}
\date{\today}
2018-05-25 11:20:44 +02:00
\hypersetup{pageanchor=false}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{titlepage}
\maketitle
\end{titlepage}
2018-05-25 11:20:44 +02:00
\hypersetup{pageanchor=true}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{abstract}
Ce cours est inspiré de \href{https://www.duolingo.com/}{Duolingo}. Je me
suis principalement contenté de traduire et dajouter quelques remarques
qui me semblaient manquantes.
\end{abstract}
2018-05-25 17:58:06 +02:00
%\shorttoc{\centerline{\large{Sommaire}}}{1}
\shorttoc{\centerline{\large{Sommaire}}}{0}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\newpage
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\part{Première approche de la langue norvégienne}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\chapter{Bases}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Pronoms}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|c|c|}
\hline
\nor{Jeg} & \nor{Du} & \nor{Han/hun/det} &
\nor{Vi} & \nor{Dere} & \nor{De} \\
\hline
Je & Tu & Il/elle/cela/“\textit{it}&
Nous & Vous & Ils \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Genre}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Il existe trois genres en norvégien : le masculin, le féminin et le
2018-05-20 22:52:11 +02:00
neutre.
Tous les noms féminins peuvent aussi être classés avec les noms
masculins. En théorie, quelquun peut traiter tous les noms féminins
comme des noms masculins, mais la plupart des norvégiens utilisent
toujours la forme féminine, surtout pour certains mots.
2018-05-21 13:23:04 +02:00
Le choix dépend de chacun. À la fois \nsnor{ei kvinne} et
\nsnor{en kvinne} sont grammaticalement corrects, et les tendances
dépendent de la région et du dialecte. Nous avons ici décidé dutiliser
dapprendre la forme féminine là où cest le plus naturel de lutiliser,
2018-05-26 12:39:12 +02:00
comme avec des mots tels que que \nsnor{jente} qui veut dire « la
fille », par exemple.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Masculin & Féminin &
Neutre \\
\hline
\nor{en mann} & \nor{ei kvinne} \textbf{ou} \nor{en kvinne} &
\nor{et barn} \\
\hline
un homme & une femme &
un enfant \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Verbes}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
La conjugaison norvégienne est très simple. La plupart des verbes au
présent ont une terminaison en \textit{-r}, et ce pour tous les sujets.
Certains ont une terminaison en \textit{-s}, mais ce sera introduit dans
un autre cours.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
\multicolumn{2}{|c|}{Singulier} & \multicolumn{2}{c|}{Pluriel} \\
\hline
\nor{jeg er} & je suis & \nor{vi er} & nous sommes \\
\hline
\nor{du er} & tu es & \nor{dere er} & vous êtes \\
\hline
\nor{han/hun/det er} & il/elle/on est & \nor{de er} & ils sont
\\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Prononciation}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
En règle générale, les mots sécrivent comme ils se prononcent en
norvégien. Il existe une exception avec les mots commençant en hv-,
2018-05-26 12:39:12 +02:00
comme \nsnor{hva} qui veut dire « quoi ». Dans ce cas, le h est muet.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Aussi, il y a quelques lettres ou combinaisons de lettres qui sont
prononcées différemment.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|M{10cm}|}
\hline
Norvégien & Notes \\
\hline
A & \textipa{[A]}, très ouvert \\
\hline
B & \textipa{[b]} \\
\hline
C & \textipa{[s]} ou \textipa{[k]} en fonction du
mot, très rare \\
\hline
D & \textipa{[d]}, muet dans un groupe de
consonnes \\
\hline
E & \textipa{[e]} ou \textipa{[E]}, [\ae] dans
\nor{her} et \nor{der}, [i] dans \nor{de} \\
\hline
F & [f] \\
\hline
2018-05-26 12:39:12 +02:00
G & [g], [j] avant un i ; muet avant a ; muet
2018-05-20 22:52:11 +02:00
après un i et parfois un a ou un o \\
\hline
H & [h], muet devant v \\
\hline
I & [i] comme le “e” de “email” ou “ebook”,
\textipa{[I]} avant deux consonnes \\
\hline
J & [j], comme le “y” de “yes” \\
\hline
K & [k] \\
\hline
kj, ki, ky & [ç], comme le h aspiré \\
\hline
L & [l] \\
\hline
M & [m] \\
\hline
N & [n] \\
\hline
2018-05-26 12:39:12 +02:00
O & [u] comme les « oo » de « igloo », mais plus
long ; [\textipa{U}] avant deux consonnes \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
P & [p] \\
\hline
R & [\textipa{R}], tape, comme le “tt” du “butter”
nord-américain, quelques norvégiens utilisent
2018-05-26 12:39:12 +02:00
[\textipa{K}] le bien connu « r » français. \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
rs & [\textipa{S}], la combinaison de r + s produit
le son \textit{sh}, même entre les mots \\
\hline
S & [s] \\
\hline
skj, ski, sky, st & [\textipa{S}], comme le “sh” dans “shell” \\
\hline
T & [t], parfois muet après un e, ex. \nor{det} \\
\hline
U & [\textipa{O}], comme “ew” dans “new”, mais
plus fermé \\
\hline
V & [v] \\
\hline
Y & [y] ou [\textipa{Y}], comme le “e” de “email”
mais plus fermé\\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Le norvégien possède aussi les trois voyelles spéciales Æ, Ø et Å.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
- & Similaire à & Phonétique \\
\hline
Æ & le “a” de “apple” & [\ae] \\
\hline
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Ø & Le « e » long de « bleu » & [\o] ou [\oe] \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Å & Le « o » de « opaque » & [o] ou [\textopeno] \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{Notes spéciales sur quelques mots courants}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|M{8cm}|}
\hline
Norvégien & Signification & Prononciation \\
\hline
\nor{jeg} & je & “yai” ou “yey”, rime avec
2018-05-26 12:39:12 +02:00
« caille » \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\nor{er} & être conj. & “ær”, similaire à « aire »
2018-05-20 22:52:11 +02:00
mais avec un accent plus grave
2018-05-26 12:39:12 +02:00
sur le « è » \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
\nor{det} & ça & “deh”, le t est muet \\
\hline
\nor{de} & ils & “dii” \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Forme définie}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
La forme définie sert à désigner quelque chose de déjà identifiée ou de
2018-05-20 22:52:11 +02:00
facilement identifiable, ou bien une catégorie générale. En français,
les articles définis sont le, la et les.
En norvégien, la forme définie est composée du nom auquel on a suffixé
larticle.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
\multicolumn{2}{|c|}{Indéfinie} & \multicolumn{2}{c|}{Définie}
\\
\hline
\nor{\textbf{en} mann} & un homme & \nor{mann\textbf{en}}
& lhomme \\
\hline
\nor{\textbf{et} barn} & un enfant & \nor{barn\textbf{et}}
& lenfant \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
Bien que le \nor{t} soit prononcé tel quel dans \nsnor{et barn}, il
devient muet à la forme définie, \nsnor{barnet}, qui se prononce
alors plus \textit{barneh}. Cest le cas de tous les noms neutres à la
forme définie singulière. Il faut bien faire attention à omettre le son
t, ou alors on peut être pris pour un suédois.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Pour les noms féminins, il y a un irrégularité à la forme définie :
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
\multicolumn{2}{|c|}{Indéfinie} & \multicolumn{2}{c|}{Définie}
\\
\hline
\nor{ei kvinne} \textbf{ou} \nor{en kvinne} & une femme &
\nor{kvinna} \textbf{ou} \nor{kvinnen} & la femme \\
\hline
\nor{ei jente} \textbf{ou} \nor{en jente} & une fille &
\nor{jenta} \textbf{ou} \nor{jenten} & la fille \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
À la fois \nsnor{jenta} et \nsnor{jenten} sont de
2018-05-26 12:39:12 +02:00
bonnes traductions pour « la fille ». La même terminaison sapplique à
2018-05-21 13:23:04 +02:00
tous les noms féminins.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Pronoms interrogatifs}
2018-08-08 16:33:37 +02:00
Duolingo a enfin fini par en parler, voir section
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\ref{sec:mots-interrrogatifs} page \pageref{sec:mots-interrrogatifs}.
2018-05-24 22:54:02 +02:00
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-07-08 12:39:25 +02:00
Tu es un homme & \nor{Du er en mann} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Ils ne sont pas des hommes & \nor{De er ikke menn} \\
Tu nes pas une femme & \nor{Du er ikke en kvinne} \\
Vous nêtes pas des femmes & \nor{Dere er ikke kvinner} \\
Un garçon et une fille & \nor{En gutt og en jente} \\
Des garçons et des filles & \nor{Jenter og gutter} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Suis-je un homme ? & \nor{Er jeg en mann?} \\
Est-il un homme ? & \nor{Er han en mann?} \\
Ai-je un enfant ? & \nor{Har jeg et barn?} \\
2018-07-08 12:39:25 +02:00
Qui es-tu ? & \nor{Hvem er du?} \\
Qua-t-il ? & \nor{Hva har han?} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
La femme aime son mari & \nor{Kona elsker mannen} \\
Le sandwich & \nor{Smørbrødet} \\
2018-06-27 20:49:35 +02:00
Il lit le journal, pas le livre & \nor{Han leser avisen, ikke
2018-07-08 12:39:25 +02:00
boken} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\chapter{Phrases}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Phrases communes}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{Hei} & Salut \\
\hline
\nor{God dag} & Bonjour \\
\hline
\nor{God morgen} & Bonjour (le matin, “\textit{good morning}” en
anglais) \\
\hline
\nor{God kveld} & Bonsoir \\
\hline
\nor{God natt} & Bonne nuit \\
\hline
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\nor{Hvordan har du det?} & Comment vas-tu ? \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\nor{Hvordan går det?} & Comment ça va ? \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\nor{Bare bra, takk!} & Bien, merci ! \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
\nor{Jeg har det bra} & Je vais bien \\
\hline
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\nor{Ha det bra!} & Au revoir ! \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\nor{Vi ses!} & À plus tard ! \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
2018-06-27 20:49:35 +02:00
\nor{God helg!} & Bon week-end ! \\
\hline
\nor{Ha en hyggelig kveld!} & Passe une bonne soirée ! \\
\hline
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Autres phrases}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{Jeg har det kjedelig} & Je mennuie \\
\hline
\nor{Det er ikke riktig} & Ce nest pas correct \\
\hline
2018-07-22 15:15:05 +02:00
Jeg er trøtt / Jeg er sliten & Je suis fatigué \\
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\hline
\nor{Fantastisk!} & Fantastique ! \\
\hline
2018-06-02 13:53:55 +02:00
\nor{Bare hyggelig!} & De rien ! \\
\hline
\nor{Vær så snill!} & Sil te plaît ! \\
\hline
2018-06-07 19:47:08 +02:00
\nor{Hun beklager} & Elle est désolée \\
\hline
\nor{Beklager!} & Pardon ! \\
\hline
\nor{Nei, unnskyld!} & Non, excuse moi ! \\
\hline
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\nor{God reise!} & Bon voyage ! \\
\hline
\nor{Hyggelig å møte deg!} & Enchanté ! \\
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Langues et pays}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Les adjectifs et les langues sont dérivés du pays, on accole \textit{-sk} à la
2018-05-20 22:52:11 +02:00
fin. Seuls les noms des pays sont capitalisés.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Pays & Adjectif/langue & Nationalité \\
\hline
\nor{Norge} & \nor{norsk} & \nor{En nordmann} \\
\hline
2018-05-22 23:49:30 +02:00
\nor{England} & \nor{engelsk} & \nor{En engelskmann} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\hline
\nor{Frankrike} & \nor{fransk} & \nor{En franskmann} \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Bonjour et bienvenue ! & \nor{Hei og velkommen} \\
Comment tu tappelles ? & \nor{Hva heter du?} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Tu tappelles Marius & \nor{Du heter Marius} \\
Non & \nor{Nei} \\
Oui & \nor{Ja} \\
Merci beaucoup & \nor{Tusen takk} \\
Mille & \nor{Tusen} \\
De rien & \nor{Bare hyggelig} / \nor{vær så god}
\\
Sil te/vous plaît & \nor{Vær så snill} \\
Je suis désolé & \nor{Jeg beklager} \\
Excuse moi & \nor{Unnskyld} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Bon voyage ! & \nor{God tur!} \\
2018-06-02 13:53:55 +02:00
Elle est désolée & Hun beklager \\
Oui, vous voici ! & \nor{Ja, vær så god!} \\
Non, pardon ! & \nor{Nei, unnskyld!} \\
2018-10-28 19:25:05 +01:00
Présenter & Presentere \\
En ordre & I orden \\
Saluer de la part de quelquun & Hilse fra noen \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\section{Remarques}
\subsection{Salutation}
On utilise \nsnor{hei}, \nsnor{hallo} ou \nsnor{god morgen} pour saluer,
en allant du plus familier au plus formel.
Une salutation se dit \nsnor{en hilsning}.
\subsection{Réponse}
Lorsque lon est très heureux de voir quelquun, on peut dire \nsnor{
hyggelig!} qui se traduit en français par « quel plaisir ! ».
\subsection{Au moment du départ}
Pour souhaiter une bonne continuation, on peut utiliser \nsnor{ha det
bra} ou dans son format court \nsnor{ha det}.
2018-05-21 17:03:56 +02:00
\chapter{Nourriture~ \nsnor{mat}}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Liaisons}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
En norvégien le mot « de » (\nsnor{av}) nest pas utilisé comme nous le
2018-05-20 22:52:11 +02:00
ferions en français pour joindre la mesure et le nom.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{En kopp kaffe} & Une tasse de café \\
\hline
\nor{Et glass vin} & Un verre de vin \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Je mange de la nourriture & \nor{Jeg spiser mat} \\
Le petit-déjeuner est un repas & \nor{Frokost er et måltid} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Avez-vous de la soupe ? & \nor{Har dere suppe?} \\
Manges-tu le déjeuner ? & \nor{Spiser du lunsj?} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Nous mangeons le dîner & \nor{Vi spiser middag} \\
Le garçon boit du thé & \nor{Gutten drikker te} \\
Un enfant ne boit pas de bière & \nor{Et barn drikker ikke øl}
\\
Il a un soda & \nor{Han har en brus} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\section{Remarques}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\nsnor{Middag} veut dire à la fois « midi » et le « dîner »
2018-05-21 16:59:20 +02:00
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\section{Lexique}
\subsection{Français → norvégien}
\begin{longtable}[l]{l l}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
une assiette & \nor{en tallerken} \\
une bière (un verre) & \nor{en øl} \\
une bière (en général) & \nor{et øl} \\
boire & \nor{å drikke} \\
une boisson & \nor{et drikk} \\
un citron & \nor{en sitron} \\
un couteau & \nor{en kniv} \\
une cuillère & \nor{ei skje} \\
un cuisinier & \nor{en kokk} \\
déjeuner & \nor{en lunsj} \\
dîner & \nor{en middag} \\
une fourchette & \nor{en gaffel} \\
une fraise & \nor{et jordbær} \\
un fromage & \nor{en ost} \\
un fruit & \nor{ei frukt} \\
une glace & \nor{en iskrem} \\
une huile & \nor{ei olje} \\
un lait & \nor{ei melk} \\
manger & \nor{å spise} \\
une nourriture & \nor{ei mat} \\
une orange & \nor{en appelsin} \\
un pain & \nor{et brød} \\
un petit-déjeuner & \nor{en frokost} \\
un poisson & \nor{en fisk} \\
un poivre & \nor{en pepper} \\
une pomme & \nor{et eple} \\
un poulet & \nor{en kylling} \\
un restaurant & \nor{en restaurant} \\
un sel & \nor{et salt} \\
un soda & \nor{en brus} \\
une soupe & \nor{ei suppe} \\
un sucre & \nor{et sukker} \\
un thé & \nor{en te} \\
une tomate & \nor{en tomat} \\
un végétarien & \nor{en vegetarianer} \\
\end{longtable}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\subsection{Norvégien → français}
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\begin{longtable}[l]{l l}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
\nor{en appelsin} & une orange \\
\nor{et brød} & un pain \\
\nor{en brus} & un soda \\
\nor{et drikk} & une boisson \\
\nor{å drikke} & boire \\
\nor{et eple} & une pomme \\
\nor{en fisk} & un poisson \\
\nor{en frokost} & un petit-déjeuner \\
\nor{ei frukt} & un fruit \\
\nor{en gaffel} & une fourchette \\
\nor{en iskrem} & une glace \\
\nor{et jordbær} & une fraise \\
\nor{en kniv} & un couteau \\
\nor{en kokk} & un cuisinier \\
\nor{en kylling} & un poulet \\
\nor{en lunsj} & déjeuner \\
\nor{ei mat} & une nourriture \\
\nor{ei melk} & un lait \\
\nor{en middag} & dîner \\
\nor{et øl} & une bière (en général) \\
\nor{en øl} & une bière (un verre) \\
\nor{ei olje} & une huile \\
\nor{en ost} & un fromage \\
\nor{en pepper} & un poivre \\
\nor{en restaurant} & un restaurant \\
\nor{et salt} & un sel \\
\nor{en sitron} & un citron \\
\nor{ei skje} & une cuillère \\
\nor{å spise} & manger \\
\nor{et sukker} & un sucre \\
\nor{ei suppe} & une soupe \\
\nor{en tallerken} & une assiette \\
\nor{en te} & un thé \\
\nor{en tomat} & une tomate \\
\nor{en vegetarianer} & un végétarien \\
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\end{longtable}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-05-21 17:03:56 +02:00
\chapter{Animaux~ \nsnor{dyr}}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\section{Cours}
Létymologie est assez proche de langlais même si lévolution a pu
diverger.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Norvégien & Français & Racine anglaise \\
\hline
\nor{en hund} & chien & hound \\
\hline
\nor{en fugl} & oiseau & fowl \\
\hline
\nor{en elg} & élan & elk \\
\hline
\nor{et dyr} & animal & deer \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Mais il existe aussi des noms plus proches :
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{en katt} & chat \\
\hline
\nor{en bjørn} & ours \\
\hline
\nor{ei krabbe} & crabe \\
\hline
\nor{en elefant} & éléphant \\
\hline
\nor{en ulv} & loup \\
\hline
\nor{ei mus} & souris \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\begin{tabular}{l l}
Un oiseau mange du riz & \nor{En fugl spiser ris} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Ont-ils un cheval ? & \nor{Har de en hest?} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Un renne boit du lait & \nor{Reiner drikker melk} \\
\end{tabular}
\section{Lexique}
\subsection{Français → Norvégien}
\begin{tabular}{l l}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
une araignée & \nor{en edderkopp} \\
un canard & \nor{en and} \\
un cheval & \nor{en hest} \\
une fourmis & \nor{en maur} \\
un oiseau & \nor{en fugl} \\
un renne & \nor{en rein} \\
une tortue & \nor{en skilpadde} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\end{tabular}
\subsection{Norvégien → Français}
\begin{tabular}{l l}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
\nor{en and} & un canard \\
\nor{en edderkopp} & une araignée \\
\nor{en fugl} & un oiseau \\
\nor{en hest} & un cheval \\
\nor{en maur} & une fourmis \\
\nor{en rein} & un renne \\
\nor{en skilpadde} & une tortue \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\end{tabular}
\chapter{Pronoms sujets et objets}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Sujets}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
\multicolumn{2}{|c|}{Singulier} & \multicolumn{2}{c|}{Pluriel} \\
\hline
\nor{jeg} & je & \nor{vi} & nous \\
\hline
\nor{du} & tu & \nor{dere} & vous \\
\hline
\nor{han/du/det} & il/elle/cela/“\textit{it}& \nor{de} & ils
\\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Objets}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
\multicolumn{2}{|c|}{Singulier} & \multicolumn{2}{c|}{Pluriel} \\
\hline
\nor{meg} & moi & \nor{oss} & nous \\
\hline
\nor{deg} & toi & \nor{dere} & vous \\
\hline
\nor{ham/henne/det} & lui/elle/ça & \nor{dem} & eux
\\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Bien que moins commun que \nsnor{det} (« ça »), \nsnor{den} est utilisé
pour dire « ça »/“\textit{it, that}” en référence à un nom masculin ou
2018-05-21 13:23:04 +02:00
féminin, et non un neutre. Aussi, le pronom \nsnor{han} est une
alternative à \nsnor{ham}.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-07-08 12:39:25 +02:00
\textbf{Remarque sur la négation globale :} \nsnor{ulven spiser henne
ikke} est différent de \nsnor{ulven spiser ikke henne}. Lorsque que la
négation est placée à la fin de la phrase, elle a agît globalement ;
dans le premier cas le loup ne la mange pas, ni elle en particulier, ni
personne dautre, dans lautre cas le loup peut manger quelquun
dautre.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Lhomme taime & \nor{Mannen elsker deg} \\
Je laime (lui) & \nor{Jeg elsker ham} \\
Je lapprécie (elle) & \nor{Jeg likker henne} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Est-ce que tu me vois ? & \nor{Ser du meg?} \\
Est-ce quelle nous vois ? & \nor{Ser hun oss?} \\
2018-05-20 22:52:11 +02:00
Il ne maime pas & \nor {Han elsker ikke meg} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\chapter{Pluriel}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Règle de bases}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
En général le pluriel se forme en ajoutant \textit{-er} ou \textit{-r}.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
norvégien & français \\
\hline
\nor{eple/epler} & pomme/pommes \\
\hline
\nor{gutt/gutter} & garçon/garçons \\
\hline
\nor{jente/jenter} & fille/filles \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Mots en \textit{-er}}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Quand le mot que lon veut mettre au pluriel se termine déjà en
\textit{-er}, on y ajoute encore un \textit{-e}.
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
norvégien & français \\
\hline
\nor{lærer/lærere} & professeur/professeurs \\
\hline
\nor{amerikaner/amerikanere} & américain/américains \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Mots monosyllabiques}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Les mots monosyllabiques, comme ~\nsnor{hus}~ (« maison ») ou
~\nsnor{dyr}~ (« animal ») gardent en général leur orthographe au
2018-05-21 13:23:04 +02:00
pluriel.
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
norvégien & français \\
\hline
\nor{hus} & maison/maisons \\
\hline
\nor{dyr} & animal/animaux \\
\hline
\nor{barn} & enfant/enfants \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Dans ce cas, le nombre est déterminé par le contexte et les adjectifs.
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Exceptions}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
norvégien & français \\
\hline
\nor{mann/menn} & homme(s) \\
\hline
\nor{and/ender} & canard(s) \\
\hline
\nor{bok/bøker} & livre(s) \\
\hline
2018-05-22 23:49:30 +02:00
\nor{fot/føtter} & pied(s) \\
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\hline
\nor{hånd/hender} & main(s) \\
\hline
\nor{natt/netter} & nuit(s) \\
\hline
\nor{tann/tenner} & dent(s) \\
\hline
\nor{tre/trær} & arbre(s) \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-06-27 20:49:35 +02:00
La femme écrit des lettres & \nor{Kvinnen skriver brev} \\
2018-05-21 00:59:12 +02:00
Nous aimons les sandwiches & \nor{Vi elsker smørbrød} \\
2018-05-22 23:49:30 +02:00
Certains animaux mangent de la viande & \nor{Noen dyr spiser kjøtt} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Manges-tu des fraises ? & \nor{Spiser du jordbær?} \\
2018-05-21 00:59:12 +02:00
Des moutons mangent des livres & \nor{Sauer spiser bøker} \\
2018-07-08 12:39:25 +02:00
Est-ce que les moutons mangent des légumes ? & \nor{Spiser sauer
grønnsaker?} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\section{Remarques}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
Pour les lettres (que lon envoie par la poste) \nsnor{brev} il existe
2018-05-26 12:39:12 +02:00
deux orthographes au pluriel : \nsnor{brev} ou \nsnor{brever}.
2018-05-21 00:59:12 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\part{Quelques subtilités}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\chapter{Pluriel défini}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Règle générale}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
À part quelques exceptions, tous les noms peuvent être convertis vers
2018-05-26 12:39:12 +02:00
leur forme plurielle définie (par exemple : les livres, les vaches, les
2018-05-27 00:27:56 +02:00
chiens, etc.) en changeant la terminaison \textit{-er} en \textit{-ene}.
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
\nor{hund} & \nor{hunden} & \nor{hunder} & \nor{hundene}
\\
\hline
chien & le chien & chiens & les chiens \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Le cas des noms neutres}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Beaucoup de noms neutres nont pas besoin de suivre la règle du
\textit{-ene}. À la place, ils peuvent devenir pluriel en ajoutant
\textit{-a}. Le choix est libre, mais \textit{-ene} est en quelque sorte
le plus commun.
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
\nor{brev} & \nor{brevet} & \nor{brevene/breva} \\
\hline
lettre/lettres & la lettre & les lettres \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-21 13:23:04 +02:00
Par contre, lenfant \nsnor{barn} devient presque toujours \nsnor{barna}
même si \nsnor{barnene} est correct.
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\section{Exemples}
\begin{tabular}{l l}
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Les chiens mangent-ils de la glace ? & \nor{Spiser hundene
2018-05-21 00:59:12 +02:00
iskrem?} \\
Les hommes ont des chiens & \nor{Mennene har hunder} \\
Les enfants aiment la nourriture & \nor{Barna liker maten} \\
Toutes les femmes parlent norvégien & \nor{Alle kvinne snakker
norsk} \\
2018-07-14 21:20:33 +02:00
Que lisent les garçons ? & \nor{Hva leser guttene?} \\
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\end{tabular}
\chapter{Présent}
\section{Cours}
Le présent est utilisé pour décrire des choses qui se déroulent ou qui
2018-05-26 12:39:12 +02:00
sont vraies sur le moment :
2018-05-22 22:06:19 +02:00
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\inex{Jeg leser nå}{Je suis en train de lire maintenant}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
Ce temps est aussi utilisé pour décrire des vérités générales,
2018-05-26 12:39:12 +02:00
indépendantes du temps :
2018-05-22 22:06:19 +02:00
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\inex{Jorda er rund}{La Terre est ronde}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Pour des choses récurrentes :
2018-05-22 22:06:19 +02:00
2018-05-22 23:49:30 +02:00
\inex{Jeg sover hver natt}{Je dors toutes les nuits}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Ou pour parler dévènements futurs, surtout sils sont certains :
2018-05-22 22:06:19 +02:00
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\inex{Jeg reiser i morgen}{Je pars demain}
2018-05-21 00:59:12 +02:00
Il ny a pas besoin de soccuper de la personne, le verbe se décline
2018-05-27 00:27:56 +02:00
toujours de la même façon au présent, il suffit dajouter \textit{-r} à
2018-05-21 00:59:12 +02:00
linfinitif.
2018-05-27 00:27:56 +02:00
(il semblerait quil existe aussi des verbes en \textit{-s}, on verra plus tard)
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|c|}
\hline
groupe & suffixe & infinitif & présent &
traduction \\
\hline
2018-05-27 00:27:56 +02:00
1 & \textit{-er} & \nor{å vaske} & \nor{vasker} & laver
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\\
\hline
2018-05-27 00:27:56 +02:00
2 & \textit{-er} & \nor{å kjøre} & \nor{kjører} &
2018-05-21 00:59:12 +02:00
conduire \\
\hline
2018-05-27 00:27:56 +02:00
3 & \textit{-r} & \nor{å bo} & \nor{bor} & vivre
2018-05-21 00:59:12 +02:00
\\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Il existe trois groupes de conjugaisons, avec des règles différentes,
mais au présent nous navons pas à nous en préoccuper.
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-08-09 17:40:13 +02:00
La femme travaille & \nor{Kvinnen arbeider} \\
Elle me paye & \nor{Hun betaler meg} \\
Nous vendons lanimal & \nor{Vi selger dyret} \\
Qui chante ? & \nor{Hvem synger?} \\
De quoi as-tu besoin ? & \nor{Hva tenger du?} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Veux-tu un verre deau ? & \nor{Vil du ha et glass van?} \\
2018-08-09 17:40:13 +02:00
Tu sens & \nor{Du lukter} \\
Lours dort & \nor{Bjørnen sover} \\
Oui (“\textit{Yes, I do}”) & \nor{Jeg gjør det} \\
Elle achète une pomme & \nor{Hun kjøper et eple} \\
2018-05-21 00:59:12 +02:00
Le garçon me montre le chien & \nor{Gutten viser meg hunden} \\
Je prépare (littéralement faire) le dîner & \nor{Jeg lager middag} \\
2018-08-09 17:40:13 +02:00
Qui est en train de pleurer ? & \nor{Hvem gråter?} \\
Lhomme ne rigole pas & Mannen ler ikke \\
Elle écoute & Hun lytter \\
Quest-ce que ça veut dire ? & \nor{Hva betyr det?} \\
Je te choisis ! & \nor{Jeg velger deg!} \\
2018-07-15 23:39:15 +02:00
Laraignée trouve une fourmis & \nor{Edderkoppen finner en maur}
\\
2018-08-09 17:40:13 +02:00
Je prends une orange & Jeg tar en appelsin \\
Est-ce que tu la soutiens ? & \nor{Støtter du henne?} \\
Elle utilise un livre & Hun bruker en bok \\
2018-07-17 23:08:19 +02:00
Nous ne choisissons pas ceux que nous aimons & Vi velger ikke
hvem vi elsker \\
2018-08-09 17:40:13 +02:00
La femme écoute et souris & Kvinnen lytter og smiler \\
Ils sauvent les loups & De redder ulvene \\
Nous donnons et prenons & Vi gir og tar \\
Jappelle sa mère ! & \nor{Jeg ringer moren hans!} \\
Le garçon pense à la fille & Gutten tenker på jenta \\
Attends-tu quelquun ? & \nor{Venter du på noen?} \\
Lhomme attend jusquà ce quil soit trop tard & Mannen venter
til det er for sent \\
La nourriture a un goût parfait & Maten smaker perfekt \\
Ils donnent la maison à ma sœur & De gir søsteren min huset \\
Nous allons appeller demain & Vi ringer i morgen \\
2018-08-10 19:55:57 +02:00
Maman frappe le cheval & Mamma slår hesten \\
La fille éteint une lumière & Jenta slår av et lys \\
Il allume lhorloge & Han slår på klokka \\
Dois-je manger de la viande ? & \nor{Behøver jeg å spise
kjøtt?} \\
Que souhaites-tu ? & \nor{Hva ønsker du deg?} \\
Est-ce que ça se passe sans moi ? & \nor{Skjer det uten meg?} \\
Ils détestent étudier & De hater å studere \\
Jaimerais quil puisse avoir un nouveau chien & Jeg ønsker at
han kan få en ny hund \\
Jaimerais avoir un nouveau chien & Jeg ønsker meg en ny hund \\
Il a besoin de quelque chose de nouveau & Han behøver noe nytt
\\
Quest-ce quils essayent de faire ? & \nor{Hva forsøker de å
gjøre?} \\
Je déteste les mariages & Jeg hater bryllup \\
Je te connais ! & \nor{Jeg kjemmer deg!} \\
Quest-ce qui te fait dire ça ? & \nor{Hva får deg til å si
det?} \\
La femme reçoit un cheval de la part de son mari & Kvinnen får
en hest av mannen sin \\
Tu devrais regarder ce que ça veut dire & Du får se hva det
betyr \\
Il se sent accueilli & Han føler seg velkommen \\
Il ne sarrête pas ! & \nor{Han slutter ikke!} \\
Ce nest pas correct ! & \nor{Det stemmer ikke!} \\
Elle apprend à lire à son fils & Hun lærer sønnen sin å lese \\
Quest-ce que tu ressens ? & \nor{Hva føler du?} \\
Je crois que je meurs ! & \nor{Jeg tror jeg dør!} \\
Les parents remercient leur enfant & Foreldrene takker barna
sine \\
Cest assez ! & \nor{Det holder!} \\
Je cherche un restaurant & Jeg leter etter en restaurant
\\
Je crois en toi & Jeg tror på deg \\
La mère porte lenfant & Moren holder barnet \\
Est-ce quelle le suit ? & \nor{Følger hun ham?} \\
Quest-ce que vous cherchez ? & \nor{Hva leter dere etter?} \\
Est-ce que tu crois ça ? & \nor{Tror du det?} \\
Est-ce que tu cherches quelquun ? & \nor{Leter du etter noen?}
\\
La fille fait un câlin à lhomme & Jenta klemmer mannen \\
Lhorloge ne fonctionne pas & Klokka virker ikke \\
Est-ce que tu as froid ? & \nor{Fryser du?} \\
Elle embrasse les enfants pour leur souhaiter la bonne nuit &
Hun kysser barna god natt \\
Reste-t-il ? & \nor{Hviler han?} \\
Ça semble étrange & Det virker rart \\
Ça semble bien & Det virker bra \\
Je commence à le connaître & Jeg begynner å kjenne ham \\
On transporte les assiettes & Vi bærer talerkanne \\
Elle sinterroge à ce sujet & Hun undrer seg over det \\
Il nexiste pas de petits éléphants & Det finnes ikke små
elefanter \\
Me fais tu confiance ? & \nor{Stoler du på meg?} \\
Léléphant sarrête en face de nous & Elefanter slutter foran
oss \\
Je pars mercredi & Jeg slutter på onsdag \\
Tu es le bienvenu à la fête si tu es en forme & Du er velkommen
på festen om du orker \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-20 22:52:11 +02:00
2018-07-14 22:49:33 +02:00
\section{Remarque}
2018-08-10 19:55:57 +02:00
\subsection{Jeg gjør det}
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\label{sec:remarque-jeg-gjor-det}
Lexplication officielle de duolinguo se trouve en
\ref{sec:questions-fermees} page \pageref{sec:questions-fermees}.
~
2018-07-14 22:49:33 +02:00
\nsnor{Jeg gjør det} est ce que lon appelle une « réponse courte », ça
sapparente au “\textit{Yes, I do}” ou “\textit{Yes, I have}” en
anglais. Elles servent à répondre à des questions fermées, comme
\nsnor{Har du et kart?} (As-tu une carte ?) ; on répond alors avec
laxillaire \nsnor{Ja, det har jeg.}. En cas de négation, on inverse le
sujet et le verbe \nsnor{Nei, det har jeg ikke.}.
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{3cm}}|}
\hline
Question & Traduction & Réponse positive
& Réponse négative \\
\hline
\nor{\textbf{Har} du et kart?} & As-tu une carte ? & Ja, det
\textbf{har} jeg. & Nei, det \textbf{har} jeg ikke. \\
\hline
\nor{\textbf{Er} du norsk?} & Es-tu norvégien ? & Ja, det
\textbf{er} jeg. & Nei, det \textbf{er} jeg ikke. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
On utilise la même forme avec les verbes modaux :
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{3cm}}|}
\hline
Question & Traduction & Réponse positive &
Réponse négative \\
\hline
\nor{\textbf{Kan} du snakke norsk?} & Peux-tu parler norvégien ?
& Ja, det \textbf{kan} jeg. & Nei, det \textbf{kan} jeg ikke. \\
\hline
\nor{\textbf{Skal} du dra på konferanse?} & Vas-tu à une
conférence ? & Ja, det \textbf{skal} jeg. & Nei, det
\textbf{skal} jeg ikke. \\
\hline
\nor{\textbf{Vil} du se byen?} & Veux-tu voir la ville ? & Ja,
det \textbf{vil} jeg. & Nei, det \textbf{vil} jeg ikke. \\
\hline
\nor{\textbf{} du sjekke e-posten?} & Dois-tu relever
(“\textit{check}”) tes mails ? & Ja, det \textbf{} jeg. & Nei,
det \textbf{} jeg ikke. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-07-29 23:05:48 +02:00
Le modal \nsnor{skal}, qui se traduit par “\textit{shall}” en anglais,
semploie pour faire une suggestion ; là où \nsnor{} (\textit{must})
exprime une obligation.
~
2018-07-14 22:49:33 +02:00
Quand la question contient un verbe arbitraire (différent de ceux des
exemples précédents), on utilise dans la réponse \nsnor{gjør} dune
façon similaire à “\textit{do/does}” en anglais :
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{3cm}}|}
\hline
Question & Traduction & Réponse positive &
Réponse négative \\
\hline
\nor{\textbf{Skriver} du et essay?} & Écris-tu un essai ? & Ja,
det \textbf{gjør} jeg. & Nei, det \textbf{gjør} jeg ikke. \\
\hline
\nor{\textbf{Leser} du tekstboka?} & Lis-tu le cahier de texte ?
& Ja, det \textbf{gjør} jeg. & Nei, det \textbf{gjør} jeg ikke.
\\
\hline
\nor{\textbf{Snakker} du norsk?} & Parles-tu norvégien ? & Ja,
det \textbf{gjør} jeg. & Nei, det \textbf{gjør} jeg ikke. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Quand le sujet de la question est \nsnor{det} ou \nsnor{den} (ça), on le
réutilise tel quel :
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{3cm}}|}
\hline
Question & Traduction & Réponse positive &
Réponse négative \\
\hline
\nor{Er \textbf{det} kaldt?} & Est-ce froid ? & Ja, det er
\textbf{det}. & Nei, det er \textbf{det} ikke.\\
\hline
\nor{Er \textbf{den} ny?} & Est-ce nouveau ? & Ja, det er
\textbf{den}. & Nei, det er \textbf{den} ikke. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Quand la question est à la forme négative, on utilise \nsnor{jo} au lieu
de \nsnor{ja} dans la réponse :
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{3cm}}|}
\hline
Question & Traduction & Réponse &
Traduction \\
\hline
\nor{Kommer du \textbf{ikke} fra England?} & Ne viens-tu pas
dAngleterre ? & \textbf{Jo}, det gjør jeg. & Si. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Tiré de \url{https://www.ntnu.edu/now/9/grammar#short_answers}
2018-08-10 19:55:57 +02:00
\subsection{Dersom, om, hvis}
Ces trois conjonctions sont interchangeables pour dire « si », cependant
\nsnor{om} et \nsnor{hvis} ont dautres sens que nous verrons plus tard.
\subsection{Forme passive}
Dans la phrase \nsnor{Det finnes ikke små elefanter} le verbe finit en
-s et non en -r car il est à la forme passive.
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\chapter{Comptage}
\section{Cours}
(Merci Marion pour le cours $\heartsuit$)
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\tabex{
Un numéro & et nummer \\
Compter & telle \\
chiffre & et tall \\
}
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
0 & \nor{null} & 10 & \nor{ti} \\
\hline
1 & \nor{én/ett} & 11 & \nor{elleve} \\
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
2 & \nor{to} & 12 & \nor{tolv} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
3 & \nor{tre} & 13 & \nor{tretten} \\
\hline
4 & \nor{fire} & 14 & \nor{fjorten} \\
\hline
5 & \nor{fem} & 15 & \nor{femten} \\
\hline
2018-10-28 19:25:05 +01:00
6 & \nor{seks} & 16 & \nor{seksten} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
7 & \nor{sju/syu} & 17 & \nor{sytten} \\
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
8 & \nor{åtte} & 18 & \nor{atten} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
9 & \nor{ni} & 19 & \nor{nitten} \\
\hline
%\end{tabular}\end{center}
%\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
20 & \nor{tjue} & 30 & \nor{trette} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
21 & \nor{tjueen} & 40 & \nor{førti} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
22 & \nor{tjueto} & 50 & \nor{femti} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
23 & \nor{tjuetre} & 60 & \nor{seksti} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
24 & \nor{tjuefire} & 70 & \nor{sytti} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
25 & \nor{tjuefem} & 80 & \nor{åtti} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
26 & \nor{tjueseks} & 90 & \nor{nitti} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
27 & \nor{tjuesju} & 100 & \nor{hundre} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
28 & \nor{tjueåtte} & 101 & \nor{hundre og én} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
2018-05-21 16:59:20 +02:00
29 & \nor{tjueni} & 1000 & \nor{tusen} \\
2018-05-21 11:56:52 +02:00
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-21 11:56:52 +02:00
Un garçon est en train de lire & \nor{Én gutt leser} \\
Jécris une lettre & \nor{Jeg skriver ett brev} \\
Ils ont un enfant & \nor{De har ett barn} \\
Cinq fourmis & \nor{Fem maur} \\
Nous avons dix enfants & \nor{Vi har ti barn} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-21 11:56:52 +02:00
2018-07-28 13:50:08 +02:00
\section{Remarques}
\subsection{Ett/et, én/en, éi/ei}
La différence est subtile puisque la traduction est toujours la même en
français : un/une.
Cependant, \nsnor{ett}, \nsnor{én} et \nsnor{éi} signifient « un/une »
au sens numérique. Les accents sont optionnels en norvégien, donc on
peut aussi trouver \nsnor{en} et \nsnor{ei}, ils se confondent alors
avec leur équivalent génériques.
\nsnor{Et}, \nsnor{en} et \nsnor{ei} sont donc employés de façon plus
générique.
Il ny a pas réellement de différence de prononciation, cependant on
peut accentuer le e quand on compte.
\tabex{
Jeg skriver ett brev til kona mi & Jécris une (et pas une de
plus) lettre pour ma femme \\
Jeg skriver et brev til kona mi & Jécris une (comme je pourrais
en écrire une deuxième après) lettre pour ma femme \\
}
2018-05-21 12:24:35 +02:00
\chapter{Emplacements}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Se trouver \nor{«å stå på»} et reposer \nor{«å ligge på»}}
2018-05-21 12:24:35 +02:00
Pour dire où est quelque chose, les norvégiens remplacent souvent le
2018-05-27 00:27:56 +02:00
verbe être par se trouver (en anglais “\textit{stand}”) ou reposer (en
anglais “\textit{lie}”).
2018-05-21 12:24:35 +02:00
En général, les objets debout avec des jambes, comme les lits ou les
2018-05-26 12:39:12 +02:00
chaises, sont associés à « se trouver » et les autres tendent vers
« reposer », surtout ceux posés sur un côté.
2018-05-21 12:24:35 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & français \\
\hline
\nor{Sengen står på gulvet} & Le se trouve sur le sol \\
\hline
\nor{Hunden ligger på gulvet} & Le chien repose sur le sol \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Le chien repose sur le lit & Hunden ligger på sengen \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Où suis-je ? & \nor{Hvor er jeg?} \\
2018-05-21 12:24:35 +02:00
Ils ne sont pas assis & \nor{De sitter ikke} \\
Ils sont debout & \nor{De står} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Ils vendent de la glace dans le magasin & De selger iskrem i
butikken \\
La lettre est à côté du livre & Brevet ligger ved bøkene \\
Le miroir est accroché sous la lampe & Speilet henger under
lampen \\
Le miroir est entre limage et la lampe & Speilet henger mellom
bildet og lampen \\
Le fromage est sur la viande & Osten ligger over kjøttet \\
Le miroir est accroché au dessus de la table & Speilet henger
over bordet \\
2018-05-21 12:24:35 +02:00
Lhomme est assis derrière la table & \nor{Mannen sitter bak
bordet} \\
La barrière est entre nous & \nor{Gjerdet er mellom oss} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Le cheval est assis à côté de la vache & Hesten skår ved siden
av kua \\
Lassiette se trouve en face de la tasse & Tallerkenen ligger
foran koppen \\
Nous avons une table et deux chaises à lextérieur & Vi har et
bord og to stoler ute \\
2018-05-21 16:59:20 +02:00
Lenfant jouent près de larbre & \nor{Barna leker ved treet} \\
Le chien est à lintérieur & \nor{Hunden er inne} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Est-ce que le chat est sur la table ? & Er katten oppe på
bordet? \\
Elle vit à proximité du magasin & Hun bor nede ved butikken \\
2018-05-22 23:49:30 +02:00
Ils vivent parmi les animaux & \nor{De bor blant dyr} \\
2018-05-21 16:59:20 +02:00
Je suis à ma place ici & \nor{Jeg hører hjemme her} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Où vivent les animaux ? & \nor{Hvor lever dyrene?} \\
2018-05-21 16:59:20 +02:00
Il y a un chat chez nous & \nor{Det er en katt hus oss}
\\
Au delà (au dessus) du restaurant (“\textit{Beyond the
restaurant}”) & \nor{Bortenfor restauranten} \\
Au delà (en dessous) du restaurant (“\textit{Down past the
restaurant}”) & \nor{Nedenfor restauranten} \\
Ils vivent à côté des frontières & \nor{De bor ved grensen} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Elle boit un café dans un café & Hun drikker kaffe på en kafé
\\
Je mange du pain au café & Jeg spiser brød på kaféen \\
2018-08-21 23:17:27 +02:00
Nous naimons pas les collines & Vi liker ikke bakker \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-21 12:24:35 +02:00
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\section{Remarques}
2018-08-21 23:17:27 +02:00
\subsection{Å bo, i og ved}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\nsnor{Å bo} signifie vivre dans le sens « sêtre installé » ou
« résider », \nsnor{å leve} dans le sens « être en vie » ou « vivre
quelque chose ».
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\nsnor{I} a de nombreuses significations, ici il est utilisé pour dire
2018-05-26 12:39:12 +02:00
« dans ».
2018-05-21 16:59:20 +02:00
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\nsnor{Ved} en tant que préposition veut dire « à côté », mais le sens
2018-05-21 16:59:20 +02:00
est bien différent en tant que nom ou adjectif.
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Même punition pour \nsnor{}, même si ici cela signifie « au » ou « dans »,
2018-05-21 16:59:20 +02:00
cela dépend du contexte.
2018-08-21 23:17:27 +02:00
\subsection{Forbi og bortenfor}
Les deux mots veulent dire « au-delà, plus loin, après » mais on ne les
utilise pas dans les mêmes situations. \nsnor{Bortenfor} sutilise quand
on compare lemplacement de deux choses, par exemple de \nsnor{han} et
de \nsnor{huset} dans \nsnor{han står bortenfor huset} (« il se trouve
juste après la maison »).
\nsnor{Forbi} ne sutilise quasiment exclusivement quavec un mouvement.
\nsnor{Han gikk forbi huset}, « il a passé la maison ».
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\section{Lexique}
\subsection{Français → norvégien}
\begin{tabular}{l l}
accrocher & \nor{å henge} \\
à côté de & \nor{ved siden av} \\
asseoir & \nor{å sitte} \\
asseoir sur & \nor{å sitte på} \\
au & \nor{} \\
être debout & \nor{å stå} \\
dehors & \nor{ute} \\
derrière & \nor{bak} \\
au delà (en dessous) & \nor{nedenfor} \\
au delà (au dessus) & \nor{bortenfor} \\
entre & \nor{mellom} \\
en face de & \nor{foran} \\
intérieur & \nor{inne} \\
parmi & \nor{blant} \\
proche de & \nor{ved} \\
à proximité & \nor{nede ved} \\
reposer & \nor{å ligge} \\
sous & \nor{under} \\
sur, au dessus & \nor{over} \\
\end{tabular}
\subsection{Norvégien → français}
\begin{tabular}{l l}
\nor{bak} & derrière \\
\nor{blant} & parmi \\
\nor{bortenfor} & au delà (au dessus) \\
\nor{foran} & en face de \\
\nor{å henge} & accrocher \\
\nor{inne} & intérieur \\
\nor{å ligge} & reposer \\
\nor{mellom} & entre \\
\nor{nedenfor} & au delà (en dessous) \\
\nor{over} & sur, au dessus \\
\nor{} & au \\
2018-06-27 20:49:35 +02:00
\nor{å sitte} & asseoir \\
2018-05-21 16:59:20 +02:00
\nor{å sitte på} & asseoir sur \\
\nor{å stå} & être debout \\
\nor{under} & sous \\
\nor{ute} & dehors \\
\nor{nede ved} & à proximité \\
\nor{ved} & proche de \\
\nor{ved siden av} & à côté de \\
\end{tabular}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\chapter{Adjectifs possessifs}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
Les adjectifs possessifs changent en fonction du genre et du nombre du
possesseur et du possédé. Il faut faire attention à \nsnor{sin, si, sitt
og sine} qui nont pas déquivalent ni en français ni en anglais.
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Mon}
\subsubsection{Forme définie}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
La forme ci-dessous prend la forme définie du nom et place ladjectif
ensuite. Cest la forme la plus courante en norvégien informel et cest
donc celle que lon utilise le plus.
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\nor{faren min} & \nor{mora mi} & \nor{barnet mitt} &
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\nor{foreldrene mine} \\
\hline
mon père & ma mère & mon enfant & mes parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Faren min er fargeblind}{Mon père est daltonien}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{Forme indéfinie}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
Cette forme prend ladjectif possessif et le place avant la forme
indéfinie du nom. Elle est considérée comme plus formelle et donne une
certaine importance au possesseur.
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
\nor{min far} & \nor{mi mor} & \nor{mitt barne} &
\nor{mine foreldre} \\
\hline
mon père & ma mère & mon enfant & mes parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Mitt barn er perfekt}{Mon enfant est parfait}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Ton}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\nor{faren din} & \nor{mora di} & \nor{barnet ditt} &
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\nor{foreldrene dine} \\
\hline
\nor{din far} & \nor{di mor} & \nor{ditt barn} & \nor{dine
foreldre} \\
\hline
ton père & ta mère & ton enfant & tes parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\inex{Hvem er foreldrene din}{Qui sont tes parents ?}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Son, sa, ses}
\subsubsection{Appliqué sur soi (\nsnor{sin, si, sitt og sine})}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
Ces adjectifs sont particuliers. En effet sils existent en norvégien,
ils nexistent pas en tant que tel en français. Ils se traduisent par
2018-05-26 12:39:12 +02:00
« son, sa, ses » et peuvent seulement être associés à un objet dans une
2018-05-22 19:02:10 +02:00
phrase. Ils décrivent quelque chose que le sujet possède, et pas
quelquun dautre.
2018-08-09 17:40:13 +02:00
Quand la possession sapplique à lobjet de la phrase, on utilise
\nsnor{hans/hennes}.
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\nor{faren sin} & \nor{mora si} & \nor{barnet sitt} &
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\nor{foreldrene sine} \\
\hline
\nor{sin far} & \nor{si mor} & \nor{sitt barn} & \nor{sine
foreldre} \\
\hline
son père & sa mère & son enfant & ses parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Hun elsker faren sin}{Elle aime son père (le sien)}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\textbf{Attention :} si on met cette phrase à la forme passive, et donc
2018-05-22 19:02:10 +02:00
que lon inverse le sujet et lobjet, \nsnor{faren sin} nest plus
2018-05-26 12:39:12 +02:00
applicable et il faut donc utiliser \nsnor{faren hennes} :
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\inex{Faren hennes elker henne}{Son père laime}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
En effet, ici « son père » devient le sujet et non lobjet.
2018-05-22 19:02:10 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{Appliqué sur autrui}
\paragraph{Son (\nsnor{hans})}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\nor{faren hans} & \nor{mora hans} & \nor{barnet hans} &
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\nor{foreldrene hans} \\
\hline
\nor{hans far} & \nor{hans mor} & \nor{hans barn} & \nor{hans
foreldre} \\
\hline
son père & sa mère & son enfant & ses parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Hunden hans er vennlig}{Son chien est gentil}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\paragraph{Sa (\nsnor{hennes})}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
2018-05-22 23:49:30 +02:00
\nor{faren hennes} & \nor{mora hennes} & \nor{barnet hennes} &
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\nor{foreldrene hennes} \\
\hline
\nor{hennes far} & \nor{hennes mor} & \nor{hennes barn} &
\nor{hennes foreldre} \\
\hline
son père & son mère & son enfant & ses parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Hun elsker faren hennes}{Elle aime son père (celui dune autre)}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Notre}
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
\nor{faren vår} & \nor{mora vår} & \nor{barnet vårt} &
\nor{foreldrene våre} \\
\hline
\nor{vår far} & \nor{vår mor} & \nor{vårt barn} &
\nor{våre foreldre} \\
\hline
notre père & notre mère & notre enfant & nos parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Vi elsker døtrene vår}{Nous aimons nos filles}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Votre}
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
\nor{faren deres} & \nor{mora deres} & \nor{barnet deres} &
\nor{foreldrene deres} \\
\hline
\nor{deres far} & \nor{deres mor} & \nor{deres barn} &
\nor{deres foreldre} \\
\hline
votre père & votre mère & votre enfant & vos parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\inex{Hvor kommer familien deres fra?}{Doù vient votre famille ?}
2018-05-22 22:06:19 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Leur}
2018-05-22 22:06:19 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|*{4}{c|}}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
\nor{faren deres} & \nor{mora deres} & \nor{barnet deres} &
\nor{foreldrene deres} \\
\hline
\nor{deres far} & \nor{deres mor} & \nor{deres barn} &
\nor{deres foreldre} \\
\hline
leur père & leur mère & leur enfant & leurs parents \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\inex{Datamaskinen deres fungerer ikke}{Leur ordinateur ne fonctionne
pas}
2018-05-22 19:02:10 +02:00
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Pour différencier le \nsnor{deres} « votre » du \nsnor{deres} « leur »
2018-05-22 22:06:19 +02:00
il faut sappuyer sur le contexte.
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-22 23:49:30 +02:00
Je bois son thé & \nor{Jeg drikker teen hennes} \\
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Je ne veux pas de votre pain (littéralement : avoir votre pain)
2018-05-22 23:49:30 +02:00
& \nor{Jeg vil ikke ha brødet deres} \\
La pomme est sienne & \nor{Eplet er hennes} \\
Cest à moi & \nor{Det er min} \\
Mon enfant & \nor{Mine barn} \\
Ils aiment mes loups & \nor{De likker ulvene mine} \\
Le sandwich des garçons & \nor{Guttenes smørbrød} \\
Je lis le livre des enfants & \nor{Jeg leser barnas bøker} \\
Tu manges la nourriture de mon chien & \nor{Du spiser min hunds
mat} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-22 23:49:30 +02:00
2018-05-22 19:02:10 +02:00
\section{Remarques}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\nsnor{Fargeblind} veut littéralement dire « couleur-aveugle », soit
« daltonien ».
2018-05-22 19:02:10 +02:00
2018-05-24 22:54:02 +02:00
\chapter{Habillement}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Verbe}
2018-05-24 22:54:02 +02:00
Cette leçon est une introduction aux habits ainsi quau mot norvégien
\nsnor{seg}. Ce mot est le pronom réfléchi \footnote{Pronom personnel
2018-05-26 12:39:12 +02:00
ayant le référent identique au sujet du verbe, comme « se » en français
2018-05-24 22:54:02 +02:00
et “\textit{myself}” en anglais.
\url{https://fr.wiktionary.org/wiki/pronom_réfléchi}} pour tous les
2018-05-26 12:39:12 +02:00
pronoms applicables à une tierce personne : lui-même, elle-même,
2018-05-24 22:54:02 +02:00
eux-même, etc. Ceci est utilisé dans de nombreux verbes, beaucoup quen
anglais.
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Pour dire « porter » on utilise \nsnor{har på seg}, ce qui veut
2018-05-24 22:54:02 +02:00
littéralement dire avoir sur soi/lui/elle/eux.
\inex{Hun har på seg en hatt}{Elle a un chapeau (sur elle). → Elle porte
un chapeau.}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Pour « shabiller » (dans le sens mettre des habits) il existe une
expression légèrement différente : \nsnor{å kle på seg}.
2018-05-24 22:54:02 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Vocabulaire}
2018-05-24 22:54:02 +02:00
\begin{tabular}{*{2}{|l|l|} |l|l|}
\hline
å kle på seg & shabiller & sko & chaussure & genser & pull \\
\hline
å har på seg & porter & skjorte & chemise & klær & habit \\
\hline
undertøy & sous-vêtement & t-skjorte & t-shirt & kjole & robe \\
\hline
bukse & pantalon & sokk & chaussette & dress & costume \\
\hline
hatt & chapeau & lue & casquette & skjerf & écharpe \\
\hline
hanske & gant & lomme & poche & belte & ceinture \\
\hline
knapp & bouton & frakk & manteau & støvel & botte \\
\hline
slips & cravate & vott & mitaine & pose & sac \\
\hline
jakke & veste & skjørt & jupe & briller & lunette \\
\hline
\end{tabular}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-24 22:54:02 +02:00
La jupe est à la maison & \nor{Skjøret ligger hjemme} \\
Il a plusieurs costumes & \nor{Han har flere dresser} \\
Les écharpes sont à elle & \nor{Skjerfene er hennes} \\
Cest ton manteau & \nor{Der et frakken din} \\
Les bottes mappartiennent & \nor{Støvlene tilhører meg} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
As-tu quelques sacs ? & \nor{Har du noen poser?} \\
Veux-tu un sac ? & \nor{Vil du ha en poser} \\
2018-05-24 22:54:02 +02:00
La femme shabille & \nor{Kvinnen kler på seg} \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-24 22:54:02 +02:00
\section{Remarques}
\nsnor{Å kle} est linfinitif de \nsnor{kler} qui est tiré de
\nsnor{klær}, lhabit.
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\chapter{Ce, ça, cette, ces}
2018-05-25 17:58:06 +02:00
\section{Cours}
Nous avons déjà appris comment décrire des noms définis en utilisant les
2018-05-26 12:39:12 +02:00
genres appropriés ainsi que le nombre. Voici un petit rappel :
2018-05-25 17:58:06 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{*{2}{|c} |c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
Masculin & stolen & la chaise \\
\hline
Féminin & boka & le livre \\
\hline
Neutre & bordet & la table \\
\hline
Pluriel & husene & les maisons \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Pour désigner lobjet, nous ne faisons quajouter un préfixe spécifique
au genre ou au nombre.
\begin{center}\begin{tabular}{*{2}{|c} |c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
Masculin & den stolen & cette chaise \\
\hline
Féminin & den boka & ce livre \\
\hline
Neutre & det bordet & cette table \\
\hline
Pluriel & de husene & ces maisons \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\tabex{
2018-05-25 17:58:06 +02:00
Cette vache lui appartient & \nor{Den kua er hennes} \\
Elle naime pas cette table & \nor{Hun liker ikke det
bordet} \\
Ces chats sont à moi & \nor{De kattene er mine} \\
Ces journaux sont à elle & \nor{De avisen er hennes} \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Qui est ce homme ? & \nor{Hvem er den mannen?} \\
Entends tu ces enfants ? & \nor{Hører du de barna?} \\
2018-05-25 17:58:06 +02:00
Cette maison nous appartient & \nor{Det huset tilhører oss}
\\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
}
2018-05-25 17:58:06 +02:00
\chapter{Directions et mouvements}
\section{Cours}
En norvégien, les adverbes de lieu servant à décrire où se trouve
quelque chose changent quand ils deviennent des adverbes de mouvement.
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Par exemple « \textbf{être} à la maison » ne se traduit pas de la même
façon que « \textbf{aller} à la maison ».
2018-05-25 17:58:06 +02:00
Pour le lieu, nous utilisons la forme définie, mais pour le moment.
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Notons également que « ici » et « là » sont irréguliers.
2018-05-25 17:58:06 +02:00
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Voici quelques expressions courantes :
2018-05-25 17:58:06 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c||c|c|}
\hline
er hjemme & est à la maison & går hjem & va à
la maison \\
\hline
er inne & est à lintérieur & går inn & va à
lintérieur \\
\hline
er ute & est à lextérieur & går ut & va à
lextérieur \\
\hline
er oppe & est en haut & går opp & va en
haut \\
\hline
er nede & est en contre-bas & går ned & va en
bas \\
\hline
er her & est ici & går hit & va ici
\\
\hline
er der & est là(-bas) & går dit & va
là(-bas) \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Les mots \nsnor{hit} et \nsnor{dit} viennent de langlais ancien
\textit{hither}” et “\textit{thither}”, qui étaient utilisés pour
2018-05-26 12:39:12 +02:00
décrire « ici » et « là » en mouvement. Langlais nutilise plus cette
2018-05-25 17:58:06 +02:00
forme mais cest resté en norvégien.
\section{Exemples}
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\begin{tabular}{*{2}{p{6cm}}}
Elle marche & \nor{Hun går} \\
Rentres-tu à la maison ? & \nor{Drar du hjem?} \\
Les chevaux viennent & \nor{Hestene kommer} \\
Elle le quitte & \nor{Hun drar fra ham} \\
Nous allons au magasin & \nor{Vi går til butikken} \\
Le chien court çà et là & \nor{Hunden løper hit og dit} \\
Lours vient vers moi & \nor{Bjørnen kommer mot meg} \\
Elle met une chaise à côté du lit & \nor{Hun setter en stol ved
sengen} \\
2018-09-04 15:39:04 +02:00
Lours sassoit par terre & Bjørnen setter seg på bakken \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
Le garçon met ses vêtements sur le sol & \nor{Gutten legger
klærne sine på gulvet} \\
Les enfants vont se coucher & \nor{Barna legger seg} \\
Une tortue nage & \nor{En skilpadde svømmer} \\
Lhomme nage dun côté à lautre de la piscine & \nor{Mannen
svømmer frem og tilbake i bassenget} \\
La fille dépose le livre sur la table & \nor{Jenta legger boken
ned på bordet} \\
Le loup court après la souris & \nor{Ulven løper etter elgen} \\
Il avance (“\textit{comming forward}”) & \nor{Han kommer frem}
\\
Jai envie de rentrer & \nor{Jeg vil tilbake} \\
Le cuisinier regard au travers du livre & \nor{Kokken ser
gjennom boken} \\
Ils viennent par les fenêtres ! & \nor{De kommer in gjennom
vinduene} \\
2018-05-25 22:30:43 +02:00
Les oiseaux volent & \nor{Fuglene flyr} \\
Il saute sur la table & \nor{Han hopper opp på bordet} \\
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Viens-tu dici ? & \nor{Kommer du her fra?} \\
2018-05-25 22:30:43 +02:00
Il y a de nombreuses le long du mur & \nor{Det er mange stoler
langs veggen} \\
Laraignée tourne en rond dans la maison & \nor{Edderkoppen går
rundt i huset} \\
Je vais directement à la maison & \nor{Jeg går rett hjem} \\
2018-05-26 12:39:12 +02:00
Par ici ? & \nor{Her omkring?} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Ils nous rendent visite & De er på besøk hos oss \\
2018-05-25 21:21:11 +02:00
\end{tabular}
2018-05-25 17:58:06 +02:00
2018-09-04 15:45:41 +02:00
\section{Remarques}
\subsection{Å sette et å sitte}
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\nsnor{Å sette seg} est un verbe pronominal (à cause du seg), il indique
donc laction de sasseoir. Alors que \nsnor{å sitter} indique le fait
dêtre assis, il ny a pas de mouvement mis en jeu.
2018-09-04 15:45:41 +02:00
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\chapter{Prépositions}
\section{Cours}
Comme en français, toutes les prépositions se placent avant le nom,
voici un tableau récapitulatif de quelques unes.
\begin{center}\begin{tabular}{*{2}{|c} |M{4cm}|M{4cm}|}
\hline
Norvégien & Anglais & Français & Notes \\
\hline
til & of & à / au & Utilisé comme
possessif \\
\hline
av & of, off & de & Utilisé avec
des fractions ou des verbes composés \\
\hline
for & for, to & pour & Souvent nest
pas traduit directement \\
\hline
med & with & avec & Prononcé comme
\textit{meh} mais avec un ton neutre \\
\hline
uten & without & sans & ~ \\
\hline
unntatt & except & excepté & Littéralement
2018-05-26 12:39:12 +02:00
« retiré » \\
2018-05-26 01:27:16 +02:00
\hline
i stedet for & instead of & au lieu de & ~ \\
\hline
ved hjelp av & using & en utilisant / avec laide de
& ~ \\
\hline
for … skyld & for … s sake & par souci de / à titre de & ~
\\
\hline
overfor & opposite & à lopposé & ~ \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Lenfant parle aux chevaux & \nor{Barnet snakker til
hesten} \\
Trop de cuisiniers & \nor{For mange kokker} \\
Lun deux chante & \nor{En av dem synger} \\
Il mange avec ses enfants & \nor{Han spiser med barna
sine} \\
Huit chats sur dix & \nor{Åtte av ti katter} \\
Lhomme fait la lecture au garçon & \nor{Mann leser for gutten}
\\
Nous ne jouons pas avec ce garçon & \nor{Vi leker ikke med en
gutten} \\
Le cuisinier a besoin dune tomate pour la soupe & \nor{Kokken
trenger en tomat til suppen} \\
Merci pour la nourriture ! & \nor{Takk for maten!} \\
Tu es lun des nôtres & \nor{Du er en av oss} \\
Elle boit du café avec son mari & \nor{Hun drikker kaffe med
mannen sin} \\
Les enfants jouent avec le chat & \nor{Barna leker med katten}
\\
À qui es-tu en train décrire ? & \nor{Hvem skriver du til?} \\
Elle porte une écharpe au lieu dun chapeau & \nor{Hun har på
seg et skjerf i stedet for en hatt} \\
Jaime tous les animaux sauf les ours & \nor{Jeg likker alle dyr
unntatt bjørner} \\
Des hommes sans chapeaux & \nor{Menn uten hatter} \\
Je vois tout le monde sauf la fille & \nor{Jeg seer alle unntatt
jenta} \\
Je suis à lopposé de toi & \nor{Jeg står overfor dere} \\
}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\part{Dautres subtilités et des règles spécifiques}
2018-05-26 12:39:12 +02:00
\chapter{Adjectifs}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Les adjectifs norvégiens saccordent avec le genre, le nombre et les
formes définies et indéfinies. Voici quelques exemples où ladjectif est
attaché au nom avec le verbe être. Commençons par le mot \nsnor{stor}
grand/gros (“\textit{great/big}” en anglais).
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{La forme indéfinie}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
Masculin & En stol er stor & Une chaise est grande \\
\hline
Féminin & En bok er stor & Un livre est gros \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Jusquici tout va bien, ladjectif ne change pas, à la forme masculine
comme à la forme féminine.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
Neutre & Et bord et stor\textbf{t} & Une table est grande \\
\hline
Pluriel & Hus er stor\textbf{e} & Les maisons sont grosses \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Comme nous pouvons le voir, le genre neutre saccorde avec en
\textit{-t} et le pluriel en \textit{-e}. Ce schéma sapplique à la
plupart des adjectifs à la forme indéfinie.
Beaucoup dadjectifs finissant en \textit{-ig} ou \textit{-sk}, comme
2018-06-02 13:40:02 +02:00
\nsnor{viktig} (« important ») ou \nsnor{norsk} ne sonneraient pas bien
2018-05-27 00:27:56 +02:00
avec un \textit{-t} à la fin. Cest pourquoi nous najoutons pas
\textit{-t} aux formes neutres dans ce cas. Par contre, nous ajoutons
quand même le \textit{-e} pour le pluriel.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
et viktig brev & une lettre importante \\
\hline
et norsk hus & une maison norvégienne \\
\hline
\hline
viktige brev & dimportantes lettres \\
\hline
norske hus & des maisons norvégiennes \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{La forme définie}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
La chose à retenir à propos des adjectifs à la forme définie
\footnote{Pour rappel, la forme définie sert à désigner quelque chose de
déjà identifiée ou de facilement identifiable, ou bien une catégorie
générale} est que les terminaisons sont presque toutes les mêmes. La
plupart des adjectifs finissent alors en \textit{-e}.
À la forme définie, en plus de laccord de ladjectif, nous ajoutons un
ajoutons un mot devant. Il varie également en fonction du genre et du
nombre.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
Masculin & den store stolen & la grande chaise \\
\hline
Féminin & den store boka & le gros livre \\
\hline
Neutre & det store bordet & la grande table \\
\hline
Pluriel & de store husene & les grosses maisons \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{Cas spécial (terminaison manquante) des noms spéciaux ou
vieux}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Cette spécificité existe également en danois, et de part lhistoire et
la proximité des deux langues, certaines expressions norvégiennes ont
gardées cette forme tronquée. Notons que cela sapplique uniquement au
nom, pas à ladjectif, qui lui reste accordé.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Det franske akademi & LAcadémie Française \\
\hline
Det hvite hus & La maison blanche \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Notons également que \nsnor{det hvite huset} signifie la maison blanche
simple, comme celle que lon peut trouver au bout de la rue, pas celle
où vit le président étasunien.
\subsection{Combinaison des adjectifs possessifs et des pronoms}
En norvégien il existe deux façons de combiner les pronoms et les
adjectifs. À la forme définie, soit le pronom possessif suit le nom,
soit il le précède.
2018-05-26 12:39:12 +02:00
2018-05-27 00:27:56 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{*{3}{|c} |c|}
\hline
Genre & \multicolumn{2}{c|}{Norvégien} & Français \\
\hline
Masculin & den store stolen min & min store stol & ma grand
chaise \\
\hline
Féminin & den store boka mi & mi store bok & mon gros livre
\\
\hline
Neutre & det store bordet mitt & mitt store bord & ma grande
table \\
\hline
Pluriel & de store husene mine & mine store hus & ma grosse
maison \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{Le cas très spécial de \nsnor{liten} (petit)}
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Ladjectif \nsnor{liten} signifiant « petit » (“\textit{small/little}”)
est ladjectif le plus irrégulier de la langue norvégienne. Il est
important de garder le tableau qui suit en mémoire.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
\multirow{2}{*}{Masculin}
& en liten stol & une petite chaise \\
& den lille stolen & la petite chaise \\
\hline
\multirow{2}{*}{Féminin}
& ei lita bok & un petit livre \\
& den lille boka & le petit livre \\
\hline
\multirow{2}{*}{Neutre}
& et lite bord & une petite table \\
& det lille bordet & la petite table \\
\hline
\multirow{2}{*}{Pluriel}
& små hus & de petites maisons \\
& de små husene & les petites maisons \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Est-ce quil fait froid en Norvège ? & \nor{Er det veldig kaldt
i Norge?} \\
Les tables ne sont pas neuves & \nor{Bordene er ikke nye} \\
2018-08-07 07:50:53 +02:00
Ça sent bon ! & \nor{Det lukter godt!} \\
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Il fait de bons sandwichs & \nor{Han lager gode smørbrød} \\
La soupe de tomate est chaude & \nor{Tomatsuppen er varm} \\
La glace est froide & \nor{Iskremen er kald} \\
Avez-vous assez chaud ? & \nor{Et dere varme?} \\
Il est en train de faire un nouveau sandwich pour elle &
\nor{Han leger ett nytt smørbrød til henne} \\
La fourmis est très petite & \nor{Mauren er veldig liten} \\
Le restaurant est ouvert & \nor{Restauranten er åpen} \\
2018-08-07 07:50:53 +02:00
Le volet est fermé & Lukkeren er lukket \\
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Nous vivons dans la petite maison & \nor{Vi bor i de små husene}
\\
Je suis en train de lire un livre difficile & \nor{Jeg lese en
vanskelig bok} \\
La robe est belle & \nor{Kjolen er fin} \\
Ils vivent dans une maison sympathique & \nor{De bor i et fint
hus} \\
Je veux une fille avec une jupe courte et une longue veste &
\nor{Jeg vil ha en jente med et kort skjørt og en long jakke} \\
Nous avons un poulet complet pour le diner & \nor{Vi har hel
kylling til middag} \\
Le livre est ennuyeux & Boken er kjedelig \\
Le crabe est un animal intéressant & \nor{Krabben er en
interessant dyr} \\
Elle nage dans une longue piscine & \nor{Hun svømmer i et langt
basseng} \\
2018-06-02 13:40:02 +02:00
Nous sommes propriétaires de la maison entière & \nor{Vi eier
2018-05-27 00:27:56 +02:00
hele huset} \\
Un éléphant est un très gros animal & \nor{En elefant er et
kjempestart dyr} \\
Son livre est intéressant & \nor{Bøkene hennes er interessante}
\\
Mes chaussures sont beaucoup trop petites & \nor{Mine sko er
altfor små} \\
Nous sommes tous différents & \nor{Vi er alle forskjellige} \\
Il vit dans une maison très propre & \nor{Han bor i et veldig
rent hus} \\
Ton poulet nest pas sûr & \nor{Kyllingen din er ikke trygg} \\
Certains animaux ne sont pas sécurisés & \nor{Noen dyr er ikke
trygge} \\
Les chats sont semblables (en particulier, “\textit{The cats are
alike}”) & \nor{Kattene er like} \\
Les éléphants sont des animaux lourds (en général,
\textit{Elephants are heavy animals}”) & \nor{Elefanter er
tunge dyr} \\
Les hommes dessinent une éventuelle frontière & \nor{Mennene
tegner en mulig grense} \\
2018-07-28 13:50:08 +02:00
Cest impossible & Det er umulig \\
2018-05-27 00:27:56 +02:00
Les tasses sont vides & \nor{Koppene er tomme} \\
Mon verre est plein & \nor{Glasset mitt er fult} \\
Je porte des habits légers & \nor{Jeg har på meg lette klær} \\
Les boissons sont très chères & \nor{Drikkene er veldige dyre}
\\
Quest-il possible ? & \nor{Hva er mulig?} \\
La nourriture ici est bon marché & \nor{Maten her er billig} \\
Deux hommes éméchés & \nor{To fulle menn} \\
De combien deau larbre a-t-il besoin ? & \nor{Hvor mye vann
trenger treet?} \\
Il a dexcellents professeurs & \nor{Han har flotte lærere} \\
Tu nes pas prêt & \nor{Du er ikke klar} \\
Nous ne mangeons pas des œufs ordinaires & \nor{Vi spiser ikke
vanlige egg} \\
La bonne maison & \nor{Det riktige huset} \\
Tai-je fait peur ? & \nor{Gjør jeg deg redd?} \\
Lenfant a faim & \nor{Barnet er sultent} \\
La nourriture est horrible & \nor{Maten er forferdelig} \\
Ses chiens sont incroyables & \nor{Hundene hennes er utrolige}
\\
Sa robe a lair horrible ! & \nor{Kjolen hennes ser forferdelig
ut!} \\
Nous possédons une maison historique & \nor{Vi eier et historisk
hus} \\
Nous mangeons du pain dur & \nor{Vi spiser hardt brød} \\
2018-07-19 22:58:24 +02:00
Nous préparons de la nourriture simple & Vi lager enkel mat \\
Le petit animal mange & Det lille dyret spiser \\
Le norvégien cest facile ! & \nor{Norsk er enkelt!} \\
Trois courts, trois longs, trois courts & Tre korte, tre lange,
tre korte \\
Ma maison est sale & Huset mitt er skittent \\
Je porte des vêtements propres & Jeg har på meg rene klær \\
2018-07-22 15:15:05 +02:00
Ils sont totalement fantastiques & De er helt fantastiske \\
Un animal affamé mange les habits de mon enfant & Et sultent dyr
spiser klærne til barnet mitt \\
2018-07-28 13:50:08 +02:00
Cest un jour terrible pour moi & Det er en forferdelig dag for
meg \\
2018-08-06 21:47:25 +02:00
Elle nest pas méchante & Hun er ikke slem \\
Je suis sympathique envers elle & Jeg er vennlig overfor henne \\
2018-05-27 00:27:56 +02:00
}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
2018-08-07 07:50:53 +02:00
\section{Remarques}
\subsection{Åpen/åpne}
\nsnor{Å åpen} est le verbe (ouvrir). \nsnor{Åpne} est ladjectif aux
formes plurielles et définies. La forme masculine/féminine est
\nsnor{åpen} et la forme neutre est \nsnor{åpent}
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{2.3cm}}|M{2.3cm}|}
\hline
Verbe infinitif & Verbe conjugué au présent & Adjectif m/f &
Adjectif neutre & Adjectif pluriel/défini \\
\hline
å åpne & åpner & åpen &
åpent & åpne \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-09-02 11:36:21 +02:00
\subsection{Double détermination ou double définition}
Dans la phrase \nsnor{det lille dyret spiser} nous avons deux formes
définie : \nsnor{det} et \nsnor{dyret}. Quand un nom défini est modifié
par un adjectif attribut (cest à dire un adjectif placé devant le nom),
nous ajoutons \nsnor{det/den/de} en face dudit adjectif.
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\subsection{Quantité}
\tabex{
une quantité & en mengde \\
un litre & en liter \\
une bouteille & en flaske \\
un morceau & en bit \\
mesurer & måle \\
}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
\chapter{Couleurs}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{En tant quadjectif}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
Voici les couleurs les plus communes :
\begin{center}\begin{tabular}{*{3}{|c|c|}}
\hline
hvit & blanc & brun & marron & oransje & orange \\
\hline
grå & gris & rød & rouge & gul & jaune \\
\hline
svart & noir & rosa & rose & grønn & vert \\
\hline
blå & bleu & lilla & violet & ~ & ~ \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
La plupart des couleurs saccordent avec le genre et le nombre, comme
les adjectifs réguliers en norvégien.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Genre & Norvégien & Français \\
\hline
\multirow{3}{*}{Masculin}
& en brun stol & une chaise marron \\
& en gul stol & une chaise jaune \\
& en grønn stol & une chaise verte \\
\hline
\multirow{3}{*}{Féminin}
& ei brun bok & un livre marron \\
& ei gul bok & un livre jaune \\
& ei grønn & un livre vert \\
\hline
\multirow{3}{*}{Neutre}
& et brun\textbf{t} bord & une table marron \\
& et gul\textbf{t} bord & une table jaune \\
& et grø\textbf{t} bord & une table verte \\
\hline
\multirow{3}{*}{Pluriel}
& brun\textbf{e} hus & des maisons marrons \\
& gul\textbf{e} hus & des maisons jaunes \\
& grønn\textbf{e} hus & des maisons vertes \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Cependant, dans certains situations, les couleurs sont irrégulières.
Les mots \nsnor{hvit} (« blanc »), \nsnor{grå} (« gris ») et \nsnor{blå}
(« bleu ») finissent en \textit{-tt} à la forme neutre, et non en
\textit{-t} comme les autre adjectifs. \nsnor{Grå} et \nsnor{blå} sont
quant à eux invariables au pluriel.
\begin{center}\begin{tabular}{*{3}{|c} |c|}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
en hvit stol & ei hvit bok & et hvi\textbf{tt} bord &
hvit(\textbf{e}) hus \\
\hline
en grå stol & ei grå bok & et grå\textbf{tt} bord &
grå(\textbf{e}) hus \\
\hline
en blå stol & ei blå bok & et bla\textbf{tt} bord &
blå(\textbf{e}) hus \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Et les mots rosa, oransje et lilla sont totalement invariables.
\begin{center}\begin{tabular}{*{3}{|c} |c|}
\hline
Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
en rosa stol & ei rosa bok & et rosa bord & rosa hus \\
\hline
en oransje stol & ei oransje bok & et oransje bord & oransje hus
\\
\hline
en lilla stol & ei lilla bok & et lilla bord & lilla hus \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Couleurs en tant que nom}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
Les couleurs peuvent aussi être des noms. Dans ce cas elle ressemble
beaucoup à leur forme adjective neutre.
\begin{center}\begin{tabular}{*{3}{|c|c|}}
\hline
hvitt & blanc & grått & gris & svart & noir \\
\hline
brunt & marron & rødt & rouge & rosa & rose \\
\hline
oransje & orange & gult & jaune & grønt & vert \\
\hline
blått & bleu & lilla & violet & ~ & ~ \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Le noir nest pas une couleur & \nor{Svart er ikke en farge} \\
Il a des chaussettes roses & \nor{Han her rosa sokker} \\
Notre chalet est rouge & \nor{Hytta vår er rød} \\
Aimes-tu le vin rouge ? & \nor{Liker du hvitvin?} \\
Nous mangeons des pâtes noires & \nor{Vi spiser svart pasta} \\
Il aime les vêtements colorés & \nor{Han liker fargerike klær}
\\
Je suis à côté de la barrière & \nor{Jeg står ved det hvit
gjerdet} \\
Cest sombre & \nor{Det er mørkt} \\
Il fait gris dehors & \nor{Det er grått ute} \\
Tous les fromages marrons (brunost) ne sont pas marrons
\footnotemark & \nor{Ikke alle brunoster er brune} \\
2018-08-01 00:15:48 +02:00
Jaime les couleurs claires & Jeg liker lyse farger \\
2018-06-02 13:40:02 +02:00
}
\footnotetext[1]{Les brunost sont une sorte de fromage caramélisés, mais
ils ne sont pas tous marrons}
\chapter{Qualités}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
En norvégien, les qualités associées à un sujet se place au même endroit
quun adjectif dans la phrase.
Laccord se fait généralement ainsi : rien au masculin et au féminin,
\textit{-t} au neutre et \textit{-e} au pluriel.
\inex{Loddet er spesiel\textbf{t}}{Le ticket de loterie est spécial}
Lorsque la qualité finit en \textit{-ig} ou \textit{-t} nous avons en
général la même terminaison au neutre que pour les autres genres.
\inex{Loddet er uvanl\textbf{ig}}{Le ticket de loterie est inhabituel}
Par contre, nous gardons le \textit{-e} au pluriel.
\inex{Lodda er uvanl\textbf{ige}}{Les tickets de loterie sont
inhabituels}
\section{Lexique français → norvégien}
\begin{tabular}{l l}
beau (plutôt féminin, “\textit{pretty}”) & \nor{pen} \\
bon & \nor{god} \\
connu & \nor{berømt} \\
étrange & \nor{rar} \\
fier & \nor{stolt} \\
gentil & \nor{snill} \\
heureux & \nor{glad} \\
inhabituel & \nor{uvanlig} \\
jeune & \nor{ung} \\
joli (masculin, “\textit{handsome}”) & \nor{kjekk} \\
magnifique & \nor{vakker} \\
mauvais & \nor{dårlig} \\
parfait & \nor{perfekt} \\
pauvre & \nor{fattig} \\
une qualité & \nor{en egenskap} \\
riche & \nor{rik} \\
sérieux & \nor{alvorlig} \\
spécial & \nor{spesiell} \\
strict & \nor{streng} \\
sympathique & \nor{vennlig} \\
vieux & \nor{gammel} \\
\end{tabular}
\section{Lexique norvégien → français}
\begin{tabular}{l l}
\nor{alvorlig} & sérieux \\
\nor{berømt} & connu \\
\nor{dårlig} & mauvais \\
\nor{en egenskap} & une qualité \\
\nor{fattig} & pauvre \\
\nor{gammel} & vieux \\
\nor{glad} & heureux \\
\nor{god} & bon \\
\nor{kjekk} & joli (masculin, “\textit{handsome}”) \\
\nor{pen} & beau (plutôt féminin, “\textit{pretty}”) \\
\nor{perfekt} & parfait \\
\nor{rar} & étrange \\
\nor{rik} & riche \\
\nor{snill} & gentil \\
\nor{spesiell} & spécial \\
\nor{stolt} & fier \\
\nor{streng} & strict \\
\nor{ung} & jeune \\
\nor{uvanlig} & inhabituel \\
\nor{vakker} & magnifique \\
\nor{vennlig} & sympathique \\
\end{tabular}
\section{Exemple}
\tabex{
Ils sont jeunes & De er unge \\
Cest un chien gentil & Det er en snill hund \\
Il est un homme riche & Han er en rik mann \\
Nous sommes de vieux hommes & Vi er gamle menn \\
Ils ont une maison étrange & De har et rart hus \\
Katten vår er et stolt dyr & Nous chat est un animal fier
\\
Elle est une enfant heureuse & Hun er et glad barn \\
Sont-ils sympathiques ? & \nor{Er de vennlige?} \\
Notre professeur est strict & Læreren vår er streng \\
Elle une jolie femme & Hun har en pen kone \\
Ma femme nest pas parfaite & Kona mi er ikke perfekt \\
La Norvège a une nature magnifique & Norge har vakker natur \\
Cest un homme dangereux & Han er en farlig mann \\
Vous avez des enfants inhabituels & Dere har uvanlige barn \\
Mon enfant lit des livres sérieux & Barnet mitt leser alvorlige
bøker \\
Nous sommes riches et connus & Vi er rike og berømte \\
Cest un jour spécial & Det er en spesiell dag \\
Ont-ils beaucoup en commun ? & \nor{Har de mye til felles?}
\\
Lhomme est joli & Mannen er kjekk \\
Ce nest rien de spécial & Det er ikke noe spesielt \\
Cest une bonne qualité & Det er en god egenskap \\
Cest un homme sympathique & Han er en uvennlig mann \\
Tout le monde a des défauts & Alle har dårlige egenskaper \\
}
\chapter{Famille}
\section{Cours}
Les mots relatifs à la famille sont parmi les plus répandus en
norvégien, mais aussi parmi les plus irréguliers. Il faut faire
attention aux pluriels des mots suivants :
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|c} |c|}
\hline
Français & Singulier indéfini & Singulier défini
& Pluriel indéfini & Pluriel défini \\
\hline
père & far & faren
& fedre & fedrene \\
\hline
mère & mor & moren
& mødre & mødrene \\
\hline
frère & bror & broren
& brødre & brødrene \\
\hline
sœur & søster & søsteren
& søstre & søstrene \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
En norvégien, chaque grand-parent a un nom particulier, assez intuitif.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
grand-mère & bestemor \\
\hline
grand-père & bestefar \\
\hline
grand-mère maternelle & mormor \\
grand-père maternel & morfar \\
\hline
grand-mère paternelle & farmor \\
grand-père paternel & farfar \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Les autres liens de parentés seront vus dans les exemples et le lexique.
\newpage
\section{Exemples}
\tabex{
Papa, où est maman ? & \nor{Pappa, hvor er mamma?} \\
Jai une mère et un père & Jeg har en mor og en far \\
Nous sommes pères et fils & Vi er fedre og sønner \\
Jai une fille et un fils & Jeg har en datter og en sønn
\\
Je suis en train de peindre un tableau de ma famille & Jeg
tegner et bilde av familien min \\
Je suis ton père & Jeg er faren din \\
Mes sœurs sont jumelles & Søstrene mine er tvillinger \\
Elle a cinq petites sœurs & Hun har fem lillesøstre \\
\textit{Big-brother is watching you} & Storebror ser deg \\
Il a des frères et sœurs (“\textit{sibilings}”) & Han har søsken
\\
Ma grand-mère a dix petits-enfants & Min morfar har ti
barnebarn \\
Grand-mère a des assiettes chères & Farmor har dyre tallerkener
\\
Mon frère et moi mangeons chez grand-mère aujourdhui & Broren
og jeg spiser hos bestemor i dag \\
La fille de ma tante est ma cousine & Datteren til en tante
er en kusine \\
Son cousin est fils unique & Fetteren hans er enebarn \\
Les enfants de ma tante sont mes cousins (forme neutre) & Tantes
barn er mine søskenbarn. \\
Un beau mariage & Et vakkert bryllup \\
La sœur dune mère est une tante & Søstrene til mor er en tante
\\
Cet homme est mon oncle & Den mannen er onkelen min \\
La sœur de mon épouse est ma belle-sœur & Søstrene til min
ektefelle er min svigerinne \\
Mon beau-frère aime la nourriture & Svogeren min elsker mat \\
Je naime pas ma belle-mère & Jeg likker ikke svigermor \\
Cest un couple marié & Det er et ektepar \\
}
\section{Lexique}
2018-07-08 12:39:25 +02:00
~
2018-06-02 13:40:02 +02:00
\subsection{Français → norvégien}
2018-07-08 12:39:25 +02:00
\begin{tabular}{l l}
une arrière-grand-mère & \nor{ei oldemor} \\
un beau-fils & \nor{en svigersønn} \\
un beau-frère & \nor{en svoger} \\
un beau-père & \nor{en svigerfar} \\
des beaux-parenst & \nor{svigerforeldre} \\
une belle-mère (par alliance, “\textit{mother-in-law}”) & \nor{ei/en svigermor} \\
une belle-mère (pas biologique, “\textit{stepmother}”) & \nor{ei stemor} \\
une belle-sœur & \nor{ei/en svigerinne} \\
un couple marié & \nor{ei ektepar} \\
une cousine & \nor{en kusine} \\
un cousin & \nor{en fatter} \\
cousin & \nor{et søskenbarn} \\
un demi-frère (de sang, “\textit{half-brother}“) & \nor{en halvbror} \\
un demi-frère (pas de sang, “\textit{stepbrother}“) & \nor{en stebror} \\
enfant unique & \nor{et enebarn} \\
une épouse & \nor{en ektefelle} \\
une fille & \nor{en datter} \\
un fils & \nor{en sønn} \\
un frère & \nor{en bror} \\
un frère jumeau & \nor{en tvillingbror} \\
des frères et sœurs (“\textit{sibiling}”) & \nor{et søsken} \\
un grand-frère & \nor{en storebror} \\
un grand-père & \nor{en morfar} \\
un jumeau & \nor{en tvilling} \\
Maman & \nor{Mamma} \\
un mariage & \nor{et bryllup} \\
une mère & \nor{en mor} \\
un neveu & \nor{en nevø} \\
une nièce & \nor{ei niese} \\
un oncle & \nor{en onkel} \\
Papa & \nor{Pappa} \\
un père & \nor{en far} \\
un petit-enfant & \nor{et barnebarn} \\
une sœur jumelle & \nor{en tvillingsøster} \\
une tante & \nor{en tante} \\
\end{tabular}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
\subsection{Norvégien → français}
2018-07-08 12:39:25 +02:00
\begin{tabular}{l l}
\nor{et barnebarn} & un petit-enfant \\
\nor{en bror} & un frère \\
\nor{et bryllup} & un mariage \\
\nor{en datter} & une fille \\
\nor{en ektefelle} & une épouse \\
\nor{ei ektepar} & un couple marié \\
\nor{et enebarn} & enfant unique \\
\nor{en far} & un père \\
\nor{en fatter} & un cousin \\
\nor{en halvbror} & un demi-frère (de sang, “\textit{half-brother}“) \\
\nor{en kusine} & une cousine \\
\nor{Mamma} & Maman \\
\nor{en mor} & une mère \\
\nor{en morfar} & un grand-père \\
\nor{en nevø} & un neveu \\
\nor{ei niese} & une nièce \\
\nor{ei oldemor} & une arrière-grand-mère \\
\nor{en onkel} & un oncle \\
\nor{Pappa} & Papa \\
\nor{en sønn} & un fils \\
\nor{et søsken} & des frères et sœurs (“\textit{sibiling}”) \\
\nor{et søskenbarn} & cousin \\
\nor{en stebror} & un demi-frère (pas de sang, “\textit{stepbrother}“) \\
\nor{ei stemor} & une belle-mère (pas biologique, “\textit{stepmother}”) \\
\nor{en storebror} & un grand-frère \\
\nor{en svigerfar} & un beau-père \\
\nor{svigerforeldre} & des beaux-parenst \\
\nor{ei/en svigerinne} & une belle-sœur \\
\nor{ei/en svigermor} & une belle-mère (par alliance, “\textit{mother-in-law}”) \\
\nor{en svigersønn} & un beau-fils \\
\nor{en svoger} & un beau-frère \\
\nor{en tante} & une tante \\
\nor{en tvilling} & un jumeau \\
\nor{en tvillingbror} & un frère jumeau \\
\nor{en tvillingsøster} & une sœur jumelle \\
\end{tabular}
\chapter{Temps}
2018-07-08 18:10:28 +02:00
\section{Cours}
Pour demander lheure, on peut dire \nsnor{Hva er klokka?}, soit
littéralement « Quelle est lhorloge ? ». La réponse ressemblera à
\nsnor{Klokka er to.}, soit « Lhorloge est deux. » ou en dautres
termes quil est deux heures.
Pas mal dexpressions temporelles utilisent la préposition « i » combinée
avec un nom, mais le sens de se dernier est alors totalement modifié.
Elles doivent être apprises à part en raison de leurs significations
spéciales.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{i dag} & aujourdhui \\
\hline
\nor{i kveld} & ce soir/cette nuit \\
\hline
\nor{i morgen} & demain \\
\hline
\nor{i morgen tidlig} & demain matin \\
\hline
\nor{i går} & hier \\
\hline
\nor{i år} & cette année \\
\hline
\nor{i fjor} & lannée dernière \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Nous arrivons dans sept heures & Vi kommer om sju timer \\
Jours et nuits & Dager og netter \\
Je suis pressé ! & \nor{Jeg har dårlig tid!} \\
2018-07-15 23:39:15 +02:00
Ma femme achète du lait au magasin avant de venir à la maison &
Kona mi kjøper melk i butikken før hun kommer hjem. \\
Un jour plus tard & En dag senere \\
As-tu du temps ? & \nor{Har du tid?} \\
La nuit est sombre & Natten er mørk \\
Cest lheure & Tiden er inne \\
Il travaille toute la journée & Han arbeider hele dagen \\
Je vais lire pendant une heure & Jeg leser i en time \\
Les heures sont longues & Timene er longe \\
Viennent-ils avant nous ? & \nor{Kommer de før oss?} \\
Je pleure la nuit & Jeg gråter om natten \\
Plus tard dans la journée & Senere på dagen \\
Dix heures de plus & Ti timer til \\
Je suis ici tout le temps & Jeg er her hele tiden \\
Les jours sont les lents et les nuits sont rapides & Dagene er
langsomme og nettene er er raske \\
Une horloge & Ei klokke \\
Un jour nest pas une semaine & En dag er ikke en uke \\
Il font la cuisine ce soir & De lager mat i kveld \\
Le chien dort laprès-midi & Hunden sover om ettermiddagen \\
Son chien est rapide & Hunden hennes er rask \\
Que fais-tu ce week-end ? & \nor{Hva gjør du til helgen?} \\
2018-07-17 23:08:19 +02:00
As-tu une montre ? & \nor{Har du en klokke?} \\
Lhorloge avance seconde par seconde & Klokka går sekund etter
sekund \\
Ils mangent le dîner pendant ce temps & De spiser middag i
mellomtiden \\
Minute par minute & Minutt for minutt \\
Juste un moment ! & \nor{Et øyeblikk!} \\
Tu es en retard ! & \nor{Du er sen} \\
Immédiatement & På sekundet \\
Combien de secondes ? & \nor{Hvor mange sekunder?} \\
De quoi avons-nous besoin pendant ce temps ? & \nor{Hva tenger
vi i mellomtiden?} \\
Je ne suis pas à la maison pour le moment & Jeg er ikke hjemme
for øyeblikket \\
Décennies et siècles & Tiår og århundrer \\
Son âge est de plus dun siècle & Alderen hennes er over et
århundre \\
Je ne mange pas après minuit & Jeg spiser ikke etter midnatt \\
Un jour (24 heures) & Et døgn \\
Au cours dune heure & I løpet av en time \\
Jai une fête pour mon anniversaire & Jeg har fest på bursdagen
min \\
Passé, présent et futur & Fortid, nåtid og fremtid \\
Cest beaucoup trop tôt & Det er altfor tidlig \\
Nous vivons dans le présent tout le temps & Vi lever i nåtiden
hele tiden \\
Le futur appartient aux enfants & Fremtiden tilhører barna \\
Il y a de lavenir pour toi ici & Det er en fremtid for deg her
\\
Il est neuf heures dix & Klokka er ti over ni \\
Il est une heure moins cinq & Klokka er fem på ett \\
Il est deux heures moins le quart & Klokka er kvart på to \\
Il est huit heures et demie & Klokka er halv ni \\
Il est une heure et quart & Klokka er kvart over ett \\
2018-10-28 19:25:05 +01:00
À demain ! & \nor{Vi ses i morgen!} \\
2018-07-17 23:08:19 +02:00
}
\chapter{Dates}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Jours}
2018-07-17 23:08:19 +02:00
Voici les jours de la semaine. La raison pour laquelle ils sont si
similaires aux noms anglais est que langlais utilise les scandinaves
comme base. Comme pour les noms de langues parlées, les jours ne sont
capitalisés quen début de phrase. Le g final nest pas forcément
prononcé.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
mandag & lundi \\
\hline
tirsdag & mardi \\
\hline
onsdag & mercredi \\
\hline
torsdag & jeudi \\
\hline
fredag & vendredi \\
\hline
lørdag & samedi \\
\hline
søndag & dimanche \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Mois}
2018-07-17 23:08:19 +02:00
Ils suivent la même règle de capitalisation que les jours, seulement en
début de phrase. Pour rappel, les lettres « rs » (comme dans mars)
produisent le son « sh ».
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
januar & janvier \\
\hline
februar & février \\
\hline
mars & mars \\
\hline
april & avril \\
\hline
mai & mai \\
\hline
juni & juin \\
\hline
juli & juillet \\
\hline
august & août \\
\hline
september & septembre \\
\hline
oktober & octobre \\
\hline
november & novembre \\
\hline
desember & décembre \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Cest jeudi aujourdhui & Det er tisdag i dag \\
Années et mois & År og måneder \\
Un calendrier & En kalender \\
Elle nage les lundis & Hun svømmer på mandager \\
Cest sur le calendrier & Det står på kalenderen \\
Elle voit de nombreux loups au cours du mois & Hun ser mange
ulver i løpet av en måned \\
Les mois de lannée & Månedene i året \\
Nous avons cinq années & Vi har fem år \\
Aujourdhui est historique & I dag er historisk \\
Les lundis sont longs & Mandager er langsomme \\
Cette année est lannée du chien & I år er det hundens år \\
Quest-ce quun week-end ? & \nor{Hva er en hverdag?} \\
Mercredi matin à 5h pile & Onsdag morgen klokka fem \\
Nous ne travaillons pas les samedis & Vi arbeider ikke på
lørdager \\
Demain cest lundi & Det er mandag i morgen \\
2018-07-23 23:27:58 +02:00
Le vendredi on mange du poulet. & På fredag spiser vi kylling. \\
Est-ce vendredi demain ? & \nor{Et det fredag i morgen?} \\
Juin est un joli mois & Juni er en vakker måned \\
Cest en mars & Det er i mars \\
Il pleut en mars & Det regner i mars \\
Cest lumineux en juillet & Det er lyst i juli \\
Le printemps vient après lété & Våren kommer etter vinteren \\
Les dates sont-elles en été ? & \nor{Et datoene om sommeren?} \\
Lautomne nest pas chaud. & Høsten er ikke varm. \\
Une date & En date \\
Lhiver arrive & Vinteren kommer \\
Soirées dété & Kvelder om sommeren \\
Quelle est ta date danniversaire ? & \nor{Hva er datoen for
bursdagen din?}
2018-07-08 18:10:28 +02:00
}
2018-06-02 13:40:02 +02:00
2018-07-17 23:08:19 +02:00
\section{Remarques}
\subsection{Règle V2}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\label{subsec:regle-v2-marion}
Lexplication officielle de duolingo est partie
\ref{subsec:regle-v2-duolingo} page \pageref{subsec:regle-v2-duolingo},
mais elle est moins claire.
~
2018-07-17 23:08:19 +02:00
Le verbe est le deuxième groupe grammatical de la phrase.
En norvégien (comme dans beaucoup de langues scandinaves) le sujet et le
verbe sont parfois inversés même à la forme affirmative.
On applique la règle quand la phrase commence par un adverbe, un
attribut ou un complément mis en relief. Par exemple : \nsnor{Nå er jeg
ferdig} (maintenant je suis prêt)
Un adverbe peut-être en circonstance du lieu, du temps ou de la
manière, cest à dire quand nous pouvons répondre aux questions
« où ? », « quand ? » ou « comment ? ». Quelques exemples sont « tout à
coup », « au fur et à mesure », « lentement », « maintenant »,
« autour », « dedans », « dehors », « comme », « ainsi »,
« délicatement » ou « beaucoup ».
Un attribut est un groupe nominal ou un adjectif qui caractérise le
sujet ou le complément dobjet direct par lintermédiaire dun verbe.
Par exemple, « ce perroquet est \textit{un oiseau magnifique} » ou
« Lavant-centre de cette équipe semble être \textit{un homme de grande
taille} ».
~
2018-07-19 22:58:24 +02:00
Voici quelques exemples en norvégien et en français :
2018-07-17 23:08:19 +02:00
\tabex{
\textit{À six heures} \textbf{il lit} le journal &
\textit{Klokka seks} \textbf{leser han} avisen \\
\textit{Et comme dhabitude} \textbf{tu nes} pas prête &
\textit{Og som vanlig} \textbf{er du} ikke ferdig \\
\textit{Det}, \textbf{kan vi} ikke vite & \textit{Cela},
\textbf{nous ne pouvons} pas le savoir \\
\textit{Habituellement} \textbf{le père soccupe} du garçon &
\textit{Vanliguis} \textbf{steller faren} med gutten \\
}
\subsection{I/om/på}
2018-07-23 23:27:58 +02:00
Tous ces mots servent à donner des indications temporelles, mais leur
utilisation dépend du contexte.
Dans le temps, \nsnor{i} et \nsnor{om} veulent dire « en » ou
« durant ». Le premier sutilise avec un mot à la forme définie, le
deuxième avec un mot à la forme indéfinie.
\tabex{
Nous venons à toi en décembre & Vi kommer til dere i november \\
Est-ce que les dates sont durant lété ? & \nor{Et datoene om
sommer\textit{en}?} \\
}
\nsnor{} quant à lui est utilisé pour les actions récurrentes.
\tabex{
Nous nageons pendant les étés & Vi svømmer på somrene \\
Les arbres sont colorés en automne & Treerne er fargerike på
høsten \\
}
2018-07-23 22:24:57 +02:00
2018-07-17 23:08:19 +02:00
\subsection{Hele/begge/alle}
2018-07-23 23:27:58 +02:00
Ces trois mots servent à dire « tout », leur utilisation dépend du
nombre dans le tout :
\begin{itemize}
\item ~\nsnor{Hele} sert quand il ny a quun objet
\item ~\nsnor{Begge} sert quand il y en a deux
\item ~\nsnor{Alle} sert dans tous les autres cas
\end{itemize}
\tabex{
Nous possédons toute la maison & Vi eier hele huset \\
Ils sont tous les deux beaux & De er begge vakre \\
Tous les fromages brunost ne sont pas marrons & Ikke alle
brunoster er brune \\
}
\chapter{Travail}
2018-07-28 13:50:08 +02:00
\section{Cours}
Comme en français, et à la différence de langlais, nous ne mettons pas
darticle indéfini entre la personne et sa profession en norvégien.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Jeg er student & Je suis étudiant \\
\hline
Hun er lege & Elle est médecin \\
\hline
Han er forfatter & Il est écrivain \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Cependant, la formulation \nsnor{Jeg er \textbf{en} student} reste
correcte, mais elle est bien moins répandue.
\section{Exemples}
\tabex{
Les médecins ne sont pas au travail aujourdhui & Legene er ikke
på jobb i dag \\
Quest-ce que les étudiants étudient ? & \nor{Hva studerer
studentene?} \\
2018-07-28 18:21:17 +02:00
Un écrivain & En forfatter \\
Le travail est dur & Arbeider er tungt \\
2018-07-28 18:22:45 +02:00
Son cousin travaille vers les docks & Fetteren hennes jobber
2018-07-28 13:50:08 +02:00
døgnet rundt \\
2018-07-28 15:01:59 +02:00
Il travaille à temps plein & Han er i fullt arbeide \\
Où sont mes vêtements de travail ? & \nor{Hvor er arbeids klærne
mine?} \\
Les auteurs sont fiers de leurs livres & Forfatterne er stolte
av bøkene sine \\
2018-07-28 18:21:17 +02:00
Es-tu notre nouveau collègue ? & \nor{Er du vår nye
2018-07-28 15:01:59 +02:00
medarbeider?} \\
2018-07-28 18:21:17 +02:00
Les actrices travaillent dans plusieurs théâtres &
Skuespillerinnene jobber på flere teatre. \\
Mon chef travaille dans un bureau & Sjefen min jobber på et kontor
\\
Acteurs et actrices & Skuespillere og
skuespillerinner \\
Le pompier va à lintérieur de la maison & Brannmannen går inn i
huset \\
Lactrice na pas de travail & Skuespillerinnen har ikke jobb
\\
Mon bureau a du thé et du café & Kontoret mitt har te og kaffe
\\
Jai un grand bureau au travail & Jeg har et stort kontor på
jobben \\
Mon père est chauffeur de bus et ma mère est ingénieur & Faren
min er bussjåfør og moren min er ingeniør \\
Le fermier cuisine dans léglise du prêtre & Bonden lager mat i
pestens krike. \\
Les ingénieurs travaillent avec moi & Ingeniøren jobber med meg
\\
Le bureau est plein dingénieurs & Kontoret er fullt av
ingeniører \\
Jaime ce que fait le chauffeur de bus & Jeg liker hva
bussjåfører gjør \\
Les télé-marketeux on un travail ennuyeux & Telefonselgeren har
en kjedelig jobb \\
La plombière et lélectricienne sont sœurs & Rørleggeren og
elektrikeren er søstre \\
Les chômeurs vivent sur les allocations & Arbeidsledige lever på
dagpenger \\
Un entretien & Et intervju \\
Il y a beaucoup de publicités dans le journal & Det er mange
annonser i avisen \\
Il candidate à un poste & Han søker på en jobb \\
Elle cherche un emploi & Hun søker etter en jobb \\
Elle est au chômage et pauvre & Hun er arbeidsledig og fattig
\\
Lentretien se passe bien & Intervjuet går bra \\
La secrétaire a les CV & Sekretæren har CV-ene \\
Pas une bonne référence & Ikke en god referanse \\
Une lettre de recommandation & En attest \\
Les secrétaires boivent du thé avec du lait & Sekretærene
drikker te med melk \\
Lagence a besoin dun vacataire & Byrået trenger en vikar \\
Il a beaucoup de temps libre & Han har mye fritid \\
Je fais des heures supplémentaires aujourdhui & Jer arbeider
overtid i dag \\
Elle travaille à une agence de voyage & Hun jobber på et
reisebyrå \\
Je suis le professeur remplaçant ajourdhui & Jer ger
vikarlæreren i dag \\
Mon bureau a des horaires flexibles & Kontoret mitt har
fleksitid \\
Que fait-elle sur son temps libre ? & \nor{Hva gjør hun på
2018-08-10 20:27:48 +02:00
fritiden sin?} \\
Les pilotes ont une éducation longue et ennuyeuse & Piloter har
lang, dyr utdanning \\
Il nest pas un avocat professionnel & Han er ikke en
profesjonell advokat \\
Le pilote fait voler lavion & Piloten flyr flyet \\
Ce sont toutes des professions ennuyeuses & De er alle kjedelige
yrker \\
2018-08-11 21:14:33 +02:00
Un policier & En politibetjent \\
2018-08-16 08:37:12 +02:00
Est-ce que tu aimes ta carrière ? & \nor{Liker du karrièren
2018-08-11 21:14:33 +02:00
din?} \\
Le pêcheur veut un nouveau métier & Fiskeren vil ha en ny jobb
\\
Les photographes sont très professionnels & Fotografene er
veldig profesjonelle \\
Les photographes ont une éducation professionnelle & Fotografen
har en yrkesutdannelse \\
Un architecte & En arkitekt \\
Un serveur & En servitør \\
Je nai pas besoin de psychologue & Jeg trenger ikke en terapeut
\\
Ses parents sont pharmaciens & Foreldrene hennes er
farmasøyter \\
2018-07-28 13:50:08 +02:00
}
2018-07-17 23:08:19 +02:00
2018-08-11 21:14:33 +02:00
\section{Remarques}
\subsection{Å jobbe / å arbeide}
En règle générale \nsnor{å arbeide} est plus formel que \nsnor{å jobbe}
mais nous pouvons les considérer comme interchangeables.
2018-07-28 18:21:17 +02:00
\chapter{Infinitif}
\section{Cours}
2018-07-28 23:20:51 +02:00
Vers linfinitif et lau-delà !
La plupart des verbes infinitifs en norvégien se terminent avec la
racine -e. Cependant, il y a beaucoup dexceptions. Quelques
constructions modales existent et sont directement liées à linfinitif,
comme \nsnor{kan} et \nsnor{vil}
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Jeg kan spice & Je peux manger \\
\hline
Hun vil finne katten & Elle veut trouver un chat \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Beaucoup dinfinitifs sont liés aux autres mots de la phrase par le mot
\nsnor{å}, qui se traduit par « de » (ou rien), comme dans \nsnor{å se},
« de voir ». Ceci sapplique à toutes les situations où linfinitif
nest pas conjoint à un verbe modal.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Det er viktig å lese & Cest important de manger \\
\hline
Han liker å lage mat & Il aime cuisiner \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
%Note : cette dernière phrase est appelée gérondif (à vérifier avec
%Marion)
\section{Exemples}
\tabex{
Cest difficile de fabriquer des fenêtres & Det er vanskelig å
lage vinduer \\
Notre chien tend à être sympathique & Hunder vår pleier å være
snill \\
Voulez-vous nous accompagner (“\textit{come along}”) ? &
\nor{Vil dere bli med?} \\
Dhabitude je vais marcher le dimanche & Jeg pleier å gå tur på
søndager \\
Elle ne peut pas cuisiner & Hun kan ikke lage mat \\
Ça peut devenir difficile & Det kan bli vanskelig \\
Je ne veux pas être avec toi ! & \nor{Jeg vil ikke være med
deg!} \\
Oui, tu peux (“\textit{Yes, you can}”) & Ja, det kan du. \\
Je veux devenir enseignant & Jeg vil bli lærer \\
Je me souviendrai de toi & Jeg vil huske deg \\
Veux-tu acheter mes vielles chausettes ? & \nor{Vil du kjøpe de
gamle sokkene mine?} \\
Je nai pas envie de dormir ! & \nor{Jeg vil ikke sove!} \\
Peuvent-ils payer pour moi ? & \nor{Kan de betale for meg?}
\\
Je veux quelquun avec qui manger du fromage & Jeg vil ha noen å
spise ost med \\
Je ne peux pas trouver mon poulet & Jeg kan ikke finne kyllingen
min \\
Peut-tu te souvenir ? & \nor{Kan du huske det?} \\
Tu peux voir au travers de la fenêtre & Du kan se gjennom
vinduet \\
Je ne veux pas manger de viande & Jeg vil ikke spiser kjøtt \\
On ne peut pas vous voir ! & \nor{Vi kan ikke se dere!} \\
Je dois faire le ménage dans la maison (“\textit{clean the
2018-07-29 12:39:07 +02:00
house}”) samedi & Jeg må vaske huset på søndag \\
2018-07-28 23:20:51 +02:00
Peux-tu prendre la tasse ? & \nor{Kan du ta koppen?} \\
Je veux les rencontrer plus tard & Jeg vil møte dem senere \\
Elle veut me retenir & Hun vil holde meg tilbake \\
Personne ne peut le faire & Man kan ikke gjøre det \\
Combien dois-he en faire ? & \nor{Hvor mye trenger jeg å
gjøre?} \\
Il ne veut pas laver ses habits & Han vil ikke vaske klærne sine
\\
Heureux de te rencontrer ! \nor{(“\textit{Nice to meet you!}”)}
& \nor{Hyggelig å møte deg!} \\
Quelquun doit payer pour la nourriture & Man må betale for
maten \\
Mon fils aime faire la vaisselle & Sønnen min elsker å vaske opp
\\
Nous devons passer du temps là dessus & Vi må bruke tid på det
\\
2018-07-29 12:39:07 +02:00
Je veux le dire & Jeg vil si det \\
Nous devons aller à la maison & Vi må dra hjem \\
Tu dois te décider & Du må bestemme deg \\
Il ne peut pas pleuvoir tout le temps & Det kan ikke regne hele
tiden \\
Je dois prendre (“\textit{to get}”) de leau & Jeg må få vann \\
Peut-il pleuvoir des hallebardes ? \nor{(“\textit{Can it rain
cats and dogs?}”)} & \nor{Kan det regne katter og hunder?} \\
Elle mange du pain sans lacheter & Hun spiser brødet uten å
kjøpe det \\
Que puis-je utiliser pour faire à manger ? & \nor{Hva kan jeg
bruke for å lage mat?} \\
Cest beaucoup trop difficile de décider & Det er altfor
vanskelig å bestemme \\
Nous devons y aller & Vi må dra \\
Jai choisi de me prendre un repas & Jeg velger å få meg et
måltid \\
Le norvégien est facile à apprendre. (Huhum…) & Norsk er lett å
lære. \\
2018-07-30 22:18:40 +02:00
On peut \textbf{louer} une voiture / prendre \textbf{une voiture
en location} & Man kan \textbf{leie en leiebil} \\
2018-07-29 12:39:07 +02:00
Elle veut \textbf{conduire} jusquà la maison & Hun vil
\textbf{kjøre} hjem \\
Les enfants doivent écouter leurs professeurs & Barna må lytte
til læreren sin \\
Veux-tu aller chercher le journal ? & \nor{Vil du velge avisen?}
\\
Les hommes aiment courir & Mennene liker å løpe \\
Peux-tu entendre les chevaux ? & \nor{Kan du høre hestene?} \\
Choisi moi ! Choisi moi ! & \nor{Velg meg! Velg meg!} \\
Peux-elle écrire ça ? & \nor{Kan hun skive det?} \\
2018-07-29 13:52:21 +02:00
Le père doit tenir la main du fil & Faren må leie sønnen \\
Penser & Å tenke \\
Lire & Å lese \\
Vous avez beaucoup de choses à expliquer & Dere har mye å
forklare \\
2018-07-30 22:18:40 +02:00
Ils ont besoin de vivre ici & De må bo her \\
2018-07-29 13:52:21 +02:00
Je ne peux pas changer & Jeg kan ikke endre meg \\
Veux-tu venir à la maison ? & \nor{Vil du komme hjem?} \\
Cest trop difficile dy penser & Det er altfor tungt å tenke på
\\
Où devons-nous résider ? & \nor{Hvor må vi bo?} \\
Il doit changer la lettre ! & \nor{Han må endre brevet!} \\
Je veux te donner la tortue & Jeg vil gi deg skilpadda \\
Je veux vivre en Norvège & Jeg vil bo i Norge \\
Ma nièce est friande de lecture de livres & Nisen min er glad i
å lese bøker \\
Qui veut commencer à chanter ? & \nor{Hvem vil begynne å
synge?} \\
Ils veulent continuer à étudier & De vil fortsette å studere \\
Voulez-vous essayer le poisson ? & \nor{Vil dere prøve fisken?}
\\
Je veux danser avec quelquun & Jeg vil danse med noen \\
Peut-on rester ici ? & \nor{Kan vi stå her?} \\
Puis-je continuer ? & \nor{Kan jeg fortsette?} \\
Nous ne pouvons pas commencer & Vi kan ikke begynne \\
Croire & Å tro \\
Puis-je essayer quelque chose ? & Kan jeg forsøke \\
Je veux te montrer mon canard & Jeg vil vise dere anden min \\
Cest possible de fermer & Det er mulig å stenge \\
Excuse moi, peux-tu maider ? & \nor{Unnskyld, kan du hjelpe
meg?} \\
Je ne peux pas perdre mon livre & Jeg kan ikke miste boken min
\\
Je trouve ça difficile de te croire & Jeg finner det vanskelig å
tro deg \\
Je dois ouvrir le magasin & Jeg må åpne butikken \\
Lhomme veut essayer de dormir & Mannen vil forsøke å sove \\
Elle aime frimer & Hun liker å vise seg frem \\
2018-07-29 16:08:26 +02:00
Ça va prendre un petit moment & Det vil ta et lite øyeblikk \\
Peux-tu garder la fenêtre ouverte ? & \nor{Kan du holde vinduet
åpent?} \\
Il vient ici pour boire du vin & Han kommer hit for å drikker
vin \\
Vas-tu compter sur moi ? & \nor{Vil du regne med meg?} \\
Que puis-je lui dire ? & \nor{Hva kan jeg si til ham?}
\\
Nous devons le récupérer & Vi må få ham tilbake \\
2018-07-30 22:18:40 +02:00
Nous ne pouvons pas conduire là-bas & Vi kan ikke kjøre dit \\
Tu lis sans réfléchir ! & \nor{Du leser uten å tenke!}
\\
2018-08-06 21:47:25 +02:00
Elle doit recommencer à zéro & Hun må begynne på nytt \\
2018-10-28 19:25:05 +01:00
Tomber sur quelquun (se croiser) & Treffe på noen \\
2018-07-28 23:20:51 +02:00
}
2018-07-28 18:21:17 +02:00
2018-07-29 12:39:07 +02:00
\section{Remarques}
2018-07-29 16:08:26 +02:00
\subsection{hit/her}
\nsnor{Hit} est utilisé quand le sujet est en mouvement et \nsnor{her}
quand il est statique.
\tabex{
Jeg kommer hit & Je viens ici \\
Jeg er her & Je suis ici \\
}
2018-07-29 12:39:07 +02:00
\subsection{dra/gå}
2018-07-29 16:08:26 +02:00
\nsnor{Dra} et \nsnor{} veulent tous les deux dire « aller » mais leur
utilisation dépend du moyen de transport. On utilise \nsnor{} quand on
est à pieds et \nsnor{dra} autrement.
Cela vient de lindo-européen commun \textit{*d\up{h}reǵ\up{h}-} qui
veut dire tirer (\textit{pull, draw, drag, dragan} en anglais,
\textit{tragen} en allemand, \textit{dragen} en néerlandais). Donc
étymologiquement cela veut dire « se faire tirer par un véhicule ».
Voir :
\begin{itemize}
\item \url{https://en.wiktionary.org/wiki/Reconstruction:Proto-Germanic/dragan%C4%85},
\item \url{https://fr.wikipedia.org/wiki/Indo-europ%C3%A9en_commun},
\item \url{https://en.wiktionary.org/wiki/dragan#Old_English},
\item \url{https://en.wiktionary.org/wiki/dra#Norwegian_Bokm%C3%A5l}
\item \url{https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=dra&bokmaal=+&ordbok=bokmaal}
\end{itemize}
~
\nsnor{Dra} veut aussi dire « quitter », mais dans ce cas on doit
utiliser \nsnor{til} ou \nsnor{fra} pour indiquer la direction.
\tabex{
Gutten vil ikke dra hjemmefra & Le garçon ne veut pas quitter
la maison \\
Gutten vil ikke dra hjem & Le garçon ne veut pas aller à
la maison \\
}
2018-07-29 13:52:21 +02:00
\chapter{Questions}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
\subsection{Questions fermées}
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\label{sec:questions-fermees}
Toutes les questions peuvent simplement être posées en inversant le
sujet et le verbe. Pour la réponse on utilise une forme similaire au
\textit{Yes I do / Yes I have / Yes I am}” anglais. (cf.
partie \ref{sec:remarque-jeg-gjor-det} (remarque à propos du temps
présent où jai rencontré cette forme pour la première fois) page
\pageref{sec:remarque-jeg-gjor-det})
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{Har du en hund?} & As-tu un chien ? \\
\hline
Du har en hund. & Tu as un chien. \\
\hline
Ja, det har jeg. & Oui, jen ai un. \\
\hline
Nei, det har jeg ikke. & Non, je nen ai pas. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Comme nous pouvons le voir ci-dessus, nous pouvons répondre à ce genre
de question soit par laffirmative \nsnor{ja} soit par la négative
\nsnor{nei}. Souvent, le verbe de la question est repris dans le réponse
(ici \nsnor{å ha}).
\nsnor{Jo} est utilisé pour infirmer une assertion exprimée dans une
question négative.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{Har du ikke en bror?} & Nas-tu pas un frère ? \\
\hline
Jo, det har jeg. & Si, jen ai un. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsection{Mots interrogatifs}
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\label{sec:mots-interrrogatifs}
Voici les équivalents norvégiens des mots français :
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{|c|p{10cm}|}
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
Norvégien & Français \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\nor{Hva?} & Quoi ? \\
\nor{Hva slags?} & Quel genre ? \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\nor{Hvem?} & Qui ? \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\nor{Hvor?} & Où ? \\
\nor{Hvor gammel?} & Quel âge ? \nor{(“\textit{how old?}”)} \\
\nor{Hvor lenge?} & Depuis quand, combien de temps ?
\nor{(“\textit{since when, how long?}”)} \\
\nor{Hvor mange?} & Combien ? \nor{(“\textit{how many?}”)} \\
\nor{Hvor mye?} & Combien ? \nor{(“\textit{how much?}”)} \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\nor{Hvordan?} & Comment ? \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\nor{Hvorfor?} & Pourquoi ? \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
2018-08-08 16:33:37 +02:00
\nor{Når?} & Quand ? \\
2018-07-29 23:05:48 +02:00
\hline
\end{tabular}\end{center}
Comme en français, leur utilisation implique de placer le sujet de
lautre côté du verbe
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{Hva er det?} & Quest-ce ? \\
\hline
\nor{Hvem er du?} & Qui es-tu ? \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-07-29 13:52:21 +02:00
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{Lequel}
2018-07-30 22:18:40 +02:00
Le mot « lequel » est beaucoup plus utilisé en norvégien. Si nous
pouvons utiliser le mot “\textit{which}” en anglais ou si la réponse est
limitée et implique un choix, nous utilisons \nsnor{hvilken} en
norvégien ; même si nous aurions utilisé « quel » en français.
\tabex{
\nor{Hvilken bok leser du?} & Quel livre lis-tu ? \\
}
Le mot \nsnor{hvilken}, comme les adjectifs, saccorde avec le reste de
la phrase.
2018-08-06 22:46:35 +02:00
\begin{center}\begin{tabular}{*{4}{|M{2.3cm}}|M{2.3cm}|}
2018-07-30 22:18:40 +02:00
\hline
Langue & Masculin & Féminin & Neutre & Pluriel \\
\hline
Norvégien & \nor{Hvilk\textbf{en} stol?} & \nor{Hvilk\textbf{en}
bok?} & \nor{Hvilk\textbf{et} bord?} & \nor{Hvilk\textbf{e}
hus?} \\
\hline
Français & Quelle chaise ? Laquelle des chaises ? & Quel
livre ? Lequel des livres ? & Quelle table ? Laquelle des
tables ? & Quelles maisons ? Lesquelles des maison ? \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Les règles daccord sont très semblables entre les règles de grammaire.
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\subsubsection{À qui ?}
2018-08-07 15:43:29 +02:00
Dans le cas de la possession, nous utilisons \nsnor{hvem} suivi du
possessif \nsnor{si, sin, sitt, sine} accordé avec lobjet de la phrase.
2018-08-06 22:46:35 +02:00
Il nexiste pas de traduction littérale en français, il faut sadapter
en fonction du contexte. En anglais nous utilisons \textit{whose}.
\begin{center}\begin{tabular}{|M{5.5cm}|M{7.5cm}|}
\hline
\nor{Hvem sin dagbok leser han?} & À qui appartient le journal
quil est en train de lire ? \\
\hline
\nor{Hvem sitt barn er han?} & De qui est-il lenfant ? \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
2018-07-29 13:52:21 +02:00
\section{Exemples}
2018-08-08 14:06:50 +02:00
\tabex{
Combien de sœurs as-tu ? & \nor{Hvor mange søstre har du?} \\
Pourquoi y a-t-il un loup dans le lit de grand-mère ? &
\nor{Hvorfor ligger det en ulv i bestemirs seng?} \\
Combien de nouriture mangent-ils ? & \nor{Hvor mye mat spiser
de?} \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Le lait de qui suis-je en train de boire ? & \nor{Hvem sin melk
2018-08-08 14:06:50 +02:00
drikker jeg?} \\
Je veux te poser une question & Jeg vil stille deg et spørsmål
\\
Tu peux me demander et je peux te répondre & Du kan spørre meg
og jeg kan svare deg \\
Je ne comprends pas la question & Jeg forstår ikke spørsmålet \\
Je comprends ce que ça veut dire & Jeg forstår hva det betyr \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Peux-tu me répondre ? & \nor{Kan du svare meg?} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
Une réponse est dure à trouver & Et svar er vanskelig å finne
\\
La question est bizarre & Spørsmålet er rart \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Quand est-ce que les étudiants viendrons depuis la Norvège ? &
2018-08-08 14:06:50 +02:00
\nor{Når kommer studentene fra Norge?} \\
Ils posent beaucoup trop de questions & De stiller altfor mange
spørsmål \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Quelles chaussures porte-t-il ? & \nor{Hvilke sko har han på
2018-08-08 14:06:50 +02:00
seg?} \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Quelle femme est ma femme ? & \nor{Hvilken kvinne er kona
2018-08-08 14:06:50 +02:00
mi?} \\
Je dois savoir qui il est & Jeg må vite hvem han er \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Lequel est ton enfant ? & \nor{Hvilket barn er ditt?} \\
Quelles couleurs aiment ils ? & \nor{Hvilke farge liker dere?}
2018-08-08 14:06:50 +02:00
\\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Sil te plaît, voudrais tu danser avec moi ? & \nor{Vil du være
2018-08-08 14:06:50 +02:00
så snill å danse med meg?} \\
Je ne sais pas & Jeg vet ikke \\
Au contraire, je comprends & Jo, jeg forstår det \\
2018-08-08 14:07:30 +02:00
Avec quel chien joue-t-il ? & \nor{Hvilken hund leker han
2018-08-08 14:06:50 +02:00
med?} \\
2018-08-08 16:08:31 +02:00
Quel genre de vin suis je en train de boire ? & \nor{Hva slags
vin er det jeg drikker?} \\
Le chien de qui entendez vous ? & \nor{Hvem sine hunder hører
dere?} \\
À qui sont ces sous-vêtements ? & \nor{Hvem sitt undertøy er
det?} \\
Comment est-ce possible ? & \nor{Hvordan er det mulig?} \\
Combien denfants lisent le livre ? & \nor{Hvor mange barn leser
boken?} \\
À qui est le journal quil lit ? & \nor{Hvem sin dagbok leser
han?} \\
Pourquoi pleures tu ? & \nor{Hvorfor gråter du?} \\
Que veux-tu me demander ? & \nor{Hva vil du spørre meg
om?} \\
Peux-tu prendre une orange sil te plaît ? & \nor{Vil du være så
snill å ta en appelsin?} \\
Je sais où tu es & Jeg vet hvor du er \\
Ce sont mes parents, après-tout & De er jo foreldrene mine \\
Vas tu savoir ce que ça veut dire ? & \nor{Vil du vite hva det
betyr?} \\
2018-08-08 14:06:50 +02:00
}
2018-08-06 22:46:35 +02:00
\section{Remarques}
\subsection{Autres utilisations de \nsnor{jo}}
2018-08-07 15:43:29 +02:00
\nsnor{Jo} est assez difficile à traduire car il a trois sens différents
et la traduction de chaque sens peut dépendre du contexte.
\subsubsection{Affirmation dans une question à la forme négative}
Dans ce cas, la traduction sera « si » ou « mais si »
\tabex{
\makecell{— Nes-tu pas de Norvège ? \\ — Si.} &
\nor{\makecell{— Er ikke du fra Norge? \\ — Jo, det er jeg.}}
}
\subsubsection{Accentuation dun caractère particulier ou unique}
Ici les traductions sont rarement littérales et une même phrase peut
être traduite différemment en fonction du reste du texte.
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\paragraph{Puisque}
2018-08-07 15:43:29 +02:00
~
\tabex{
Puisquil est officier & Han er jo offiser \\
}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\paragraph{Bien}
~
2018-08-07 15:43:29 +02:00
\tabex{
Vous savez bien quelle nest pas riche & Hun er jo ikke rik \\
}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\paragraph{Mais}
~\newline
\vspace{-1em}
2018-08-07 15:43:29 +02:00
\tabex{
Mais cest Jean ! & \nor{Det er jo Jean!} \\
Mais voilà Jean ! & \nor{Det er jo Jean!} \\
}
Dans ce genre de cas, dautre mots tels que « après-tout », « même »,
« seulement », « cependant » ou « certainement » peuvent aussi
fonctionner.
\tabex{
Ce sont bien mes parents & De er jo foreldrene mine \\
Puisque ce sont mes parents & De er jo foreldrene mine \\
Ce sont mes parents après tout & De er jo foreldrene mine \\
}
\subsubsection{Relation proportionnelle}
On utilise \nsnor{jo mer} pour dire « plus … plus » et \nsnor{jo mindre}
pour dire « moins … moins ».
\tabex{
Le plus tôt sera le mieux & Jo før jo heller \\
Plus il lit, plus il comprend & Jo mer han leser, jo mer forstår
han \\
Plus il y a de fromage, plus il y a de trous. Plus il y a de
trous, moins il y a de fromage. Donc : plus il y a de fromage, moins il
y a de fromage. & Jo mere ost, jo flere hull. Jo flere hull, jo
mindre ost. Derfor: Jo mere ost det er, jo mindre ost har vi. \\
}
Il y a lair dy avoir dautres subtilités que je narrive pas encore à
comprendre tout à fait, donc pour dautres exemples, voir
\url{https://www.dinordbok.no/norsk-engelsk/?q=jo}.
2018-08-06 22:46:35 +02:00
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\subsection{Pouvoir, permission, interdiction, etc.}
\tabex{
Une permission & en tillatelse \\
pouvoir &\\
une interdiction & et forbud \\
sévère & streng \\
arrêter & stoppe \\
laisser & la \\
}
\chapter{Sensations}
\section{Cours}
\tabex{
Sensations & fornemmelser \\
une sensation & en fornemmelse \\
un plaisir & en glede \\
faim & sult(en) \\
soif & tørst(en) \\
une douleur & en smerte \\
une surprise & en overraskelse \\
nerveux & nervøs \\
fatigué & trøtt \\
peur & redsel(en) \\
sennuyer & kjede seg \\
}
2018-11-03 19:32:58 +01:00
\chapter{Hygiène et santé}
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\section{Cours}
2018-11-03 19:32:58 +01:00
\subsection{Hygiène}
2018-10-28 19:25:05 +01:00
\tabex{
hygiène & hygiene(en) \\
en bonne santé & frisk \\
une brosse à dents & en tannbørste \\
un dentifrice & en tannkrem \\
un shampoing & en sjampo \\
prendre une douche & dusje \\
un savon & en såpe \\
une crème & en krem \\
une serviette & et håndkle \\
propre & ren \\
une pince à épiler & en pinsett \\
un rasoir & en barberhøvel \\
se raser & barbere seg \\
un peigne & en kam \\
un mouchoir & et lommetørkle \\
se moucher & pusse nesen \\
un papier toilette & et toalettpapir \\
des gouttes & dråper \\
frais & frisk \\
se laver le visage & vaske ansiktet sitt \\
}
2018-11-03 19:32:58 +01:00
\subsection{Santé}
\tabex{
une blessure & en skade \\
se couper & kutte seg \\
se brûler & forbrenne seg \\
douloureux & smertefull \\
un bleu & en blåmerke \\
une éraflure & et skrubbsår \\
fouler & forstue \\
casser & brekke \\
un bandage & en bandasje \\
guérir & hele \\
une écharde & en flis \\
un point de suture & et sting \\
une fracture & et benbrudd \\
déboîté & vrikket \\
un fauteuil roulant & et rullestol \\
une cicatrice & en arr \\
un comprimé contre la douleur & en smertestillende tablett \\
un plâtre & en gipsbandasje \\
une béquille & en krykke \\
ajuster & rette \\
2018-11-13 23:32:00 +01:00
une maladie & en skydom \\
une toux & en hoste \\
fièvre & feber (en) \\
une grippe & en influensa \\
des antibiotiques & antibiotika \\
une infection & en infeksjon \\
un médecin & en lege \\
un médicament & en medisin \\
malade & syk \\
aller mieux & bli frisk \\
un nez qui coule (lit. coulant) & en rennende nese \\
un sirop contre la toux & en hostesaft \\
allergique & allergisk \\
diarrhée & diaré (en) \\
vomir & kaste opp \\
nausée & kvalm (en) \\
se sentir faible & føle seg svak \\
se remettre & bli bra \\
un refroidissement & en forkjølelse \\
un mal de tête & en hodepine \\
2018-11-03 19:32:58 +01:00
}
2018-11-19 16:40:54 +01:00
\chapter{Parties du corps}
\section{Vocabulaire}
\tabex{
une partie du corps & en kroppsdel \\
un pied & en fot \\
une main & en hånd \\
un bras & en arm \\
une tête & en hode \\
un doigt & en finger \\
des yeux & øyne \\
un visage & et ansikt \\
une jambe & et bein \\
un corps & en kropp \\
une bouche & en munn \\
un nez & en nese \\
un genou & kne \\
une oreille & et øre \\
une dent & en tann \\
un cou & en hals \\
un dos & en rygg \\
un ventre & en mage \\
hausser les épaules & trekke på skuldrene \\
hausser les tête & nikke \\
}
\section{Phrases utiles}
\tabex{
Où est-ce que ça fait mal ? & \nor{Hvor har du vondt?} \\
Jai mal à la tête & Jeg har hodepine \\
Il sest cassé la jambe & Han brakk beinet \\
Vous êtes en bonne santé & Du er helt frisk \\
Jai la nausée et mal à lestomac & Jeg er kvalm og jeg har
vondt i magen \\
Prenez quatre gouttes après chaque repas & Ta fire dråper etter
hvert måltid \\
Jai été piqué & Jeg et blitt stukket \\
}
\chapter{Sens}
\section{Cours}
\tabex{
des sens & sanser \\
voir & se \\
sentir & lukte \\
toucher & ta på \\
entendre & høre \\
être bon & smake godt \\
une vue & en utsikt \\
un son & un lyd \\
aveugle & blind \\
sourd & døv \\
un ouïe & en hørsel \\
une vue & en synsevne \\
une odeur & en duft \\
se sentir & føle seg \\
invisible & usynlig \\
inaudible & uhørlig \\
une sensation & en følelse \\
insensible & dovnet av \\
observer & observere \\
écouter & høre etter \\
}
\chapter{Apparence}
\section{Vocabulaire}
\tabex{
apparence & utseende (et) \\
grand & høy \\
petit & lav \\
mince & tynn \\
gros & tjukk \\
lisse & glatt \\
bouclé & krøllete \\
beau & pen \\
laid & stygg \\
avoir lair & se ut \\
une caractéristique & et kjennetegn \\
négligé & skitten \\
soigné & velstelt \\
maigre & mager \\
en surpoids & overvektig \\
beau & vakker \\
une couleur de peau & en hudfarge \\
des traits de visage & ansiktstrekk \\
shabiller & kle på seg \\
un look & en stil \\
}
\section{Phrases}
\tabex{
Cest un grand et bel homme & Han er en høy og vakker mann \\
Cest une jolie fille & Hun er ei pen jente \\
Elle est petite et grosse & Hun er liten og tjukk \\
}
\chapter{Relations humaines}
\section{Couple}
\tabex{
un couple & et par \\
un(e) petit(e) amie(e) & en kjæreste \\
un(e) célibataire & en single \\
marié & gift \\
un mari & en ektemann \\
une épouse & en kone \\
romantique & romantisk \\
embrasser & kysse \\
se faire des câlins & kose \\
draguer & sjekke opp \\
coup de foudre & kjærlighet ved første blikk \\
avoir un faible pour & være forelsket \\
fidèle & trofast \\
faire sa demande & fri \\
(être) fiancé & forlovet \\
un(e) fiancé(e) & en forlovede \\
de jeunes mariés & nygift \\
une lune de miel & en bryllupsreise \\
un anniversaire de mariage & en bryllupsdag \\
}
\section{Famille élargie}
\tabex{
des parents (famille élargie) & slektninger \\
une grand-mère & en bestemor \\
un grand-père & en bestefar \\
un petit-fils / une petite-fille & en barnebarn \\
un neveu & en nevø \\
une nièce & en niese \\
parent & beslektet \\
des parents éloignés & fjerne slektninger \\
slutte seg til & se rejoindre \\
une tante & en tante \\
un oncle & en onkel \\
un cousin & en fetter \\
une cousine & en kusine \\
des beaux-parents & svigerforeldre \\
des arrière-grands-parents & oldeforeldre \\
un descendant & et avkom \\
des ancêtres & forfedre \\
éloigné & fjern \\
un cousin au second degré & en fetter annengrades \\
}
\section{Mauvaises relations}
\tabex{
une mauvaise relation & en dårlig relasjon \\
un ex-mari & en eksmann \\
une aventure (amoureuse) & en affære \\
une dispute & et bråk \\
jaloux & sjalu \\
trahir & bedra \\
ragoter & sladder \\
un(e) ennemi(e) & en fiende \\
une tension & en spenning \\
rompre & gjøre slutt \\
un(e) traître(sse) & en forræder \\
offenser & krenke \\
un fossé & en kløft \\
être infidèle & være utro \\
se chamailler & krangle \\
une insulte & en fornærmelse \\
méchant & slem \\
saboter & sabotere \\
un divorce & en skilsmisse \\
un(e) avocat(e) spécialisé(e) en divorce & en skilsmisseadvokat
\\
}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\part{Particularités sur lordre des mots en fonction du contexte}
2018-08-10 19:55:57 +02:00
\chapter{Conjonctions}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
\section{Cours}
Voici une liste des conjonctions les plus communes
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
og & et \\
\hline
men & mais \\
\hline
eller & ou \\
\hline
at & que \\
\hline
fordi & parce que \\
\hline
om & si (choix binaire, “\textit{whether}”) \\
\hline
hvis & si (cause et effet, “\textit{if}”) \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\subsection{Ikke}
Il faut garder à lesprit que dans les propositions subordonnées
relatives \footnote{Proposition qui donne des informations à propos de
la proposition principale}, la négation \nsnor{ikke} est déplacée entre
le sujet et le verbe, mais ça arrive aussi avec dautres constructions
grammaticales. Cest une bizarrerie de la grammaire norvégienne, mais ça
semblera naturel avec le temps.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Hun er ikke her & Elle nest pas là \\
\hline
Jeg vet at hun ikke er her & Je sais quelle nest pas là \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\subsection{Ordre des mots avec la règle V2}
\label{subsec:regle-v2-duolingo}
Marion a donné une explication plus claire en partie
\ref{subsec:regle-v2-marion} page \pageref{subsec:regle-v2-marion}.
~
La règle V2 est une règle linguistique qui sapplique à toutes les
langues germaniques, sauf langlais. On peut cependant en voir une rare
utilisation dans lexpression “\textit{here comes the bus}”. Cette règle
établit que toutes les phrases qui sont une affirmation, en dautre
termes tout ce qui nest pas une question, doivent avoir le verbe en
deuxième position. Cela permet une certaine flexibilité dans lordre des
mots que lon veut mettre en valeur. Ce quil faut retenir, cest que
les verbes norvégiens refusent de bouger ailleurs quen deuxième
position dans les affirmations.
La règle V2 sapplique aux propositions subordonnées qui commencent la
phrase. Dans cette situation spécifique la proposition complète est
considérée comme étant en première position, donc le verbe dans la
proposition indépendante vient tout de suite après, en deuxième
position, suivi de son sujet.
\begin{center}\begin{tabular}{|M{0.47\textwidth}|M{0.47\textwidth}|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Du (1) må (2) støtte meg & Tu dois me soutenir \\
\hline
Hvis du vil hjelpe meg (1), \textbf{} (2) du støtte meg. & Si
tu veux maider, tu dois me soutenir. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Cela peut sembler dissonant, mais cette règle dinversion devient assez
facile avec la pratique.
\begin{center}\begin{tabular}{|M{0.47\textwidth}|M{0.47\textwidth}|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Jeg (1) snakker (2) ikke norsk & Je ne parle pas norvégien \\
\hline
Selv om jeg er nordmann (1), \textbf{snakker} (2) jeg ikke
norsk. & Même si je suis norvégien, je ne parle pas le
norvégien. \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
\section{Exemples}
\tabex{
Je taime, mais est-ce que tu maimes ? & \nor{Jeg elsker deg,
men elsker du meg?} \\
Je crois quil maime & Jeg tror at han elsker meg \\
Est-ce ta mère ou ta sœur ? & \nor{Er det moren din eller
søsteren din?} \\
Il chante comme un oiseau & Han synger som en fugl \\
Ce qui est le plus important cest que nous faisons ce que nous
pouvons & Det viktigste et at vi gjør det vi kan \\
Si tu veux maider, tu dois me donner le livre & Hvis du hjelpe
meg, må du gi meg boken \\
Elle veut savoir si je lapprécie & Hun vil vite om jeg liker
her \\
Nous pouvons partir quand le fête est terminée & Vi kan dra når
festen er over \\
Si tu es mon père, si je suis ton enfant & Hvis du er faren min,
er jeg barnet ditt \\
Vous ressemblez à des jumeaux ! & \nor{Dere ser ut som
tvillinger!} \\
Manges tu une pomme ou une orange ? & \nor{Spiser du et eple
eller en appelsin?} \\
Il nest pas riche, mais il est joli & Han er ikke rik, men han
er kjekk \\
Elle prêtre, donc elle travaille à léglise & Hun er prest, så
hun jobber i kirken \\
Pourquoi ? Parce que jai dit & \nor{Hvorfor? Fordi jeg sier
det} \\
Ils niront pas sans quelle ne les accompagne & De vil ikke gå
uten at hun kommer med \\
Ça peut prendre jusquà une semaine & Det kan ta inntil en uke
\\
Lhomme lit le journal pendant quil mange & Mannen leser avisen
mens han spiser \\
Nous appellerons si nous entendons quelque chose & Vi vil ringe
om vi hører noe \\
Je lis le livre même si tu le détestes & Jeg leser boken selv om
du hater den \\
Je laime parce que cest ma mère & Jeg elsker henne for hun er
moren min \\
Elle chante sans que personne ne lentende & Hun synger uten at
noen hører det \\
On pleure jusquà ce que lon rigole & Man gråter inntil man ler
\\
Parce quil est tard & Fordi det er sent \\
Même sil pleut, nous y allons & Selv om det regner, går vi \\
Tu es mon frère, donc je te soutiens & Du er broren min, så jeg
støtter deg \\
Elle mange son petit-déjeuner car elle a faim & Hun spiser
frokost for hun er sulten \\
}
\section{Remarques}
\subsection{Comparatif et superlatif}
En norvégien, quasiment chaque adjectif a ses formes comparative et
superlative. La forme comparative est obtenue en ajoutant \textit{-ere} et
la forme superlative en ajoutant \textit{-est}.
Voici un exemple avec ladjectif « rapide » :
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|}
\hline
Positive & Comparative & Superlative \\
\hline
rask & raskere & raskest \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Il existe quelques irrégularités, voici quelques exemples communs :
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
Positive & Comparative & Superlative & Français \\
\hline
god & bedre & best & bon \\
\hline
liten & mindre & minst & petit \\
\hline
gammel & eldre & eldst & vieux \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Pour lexplication complète, voir
\url{https://norskbloggen.no/en/adjectives-norwegian}.
\subsection{For ou fortid ?}
2018-08-16 12:12:12 +02:00
\subsubsection{For}
\nsnor{For} est utilisé pour donner une explication relative à une
situation.
2018-08-16 08:37:12 +02:00
2018-08-16 12:12:12 +02:00
\tabex{
Elle devait avoir froid, parce quelle tremblait beaucoup & Hun
måtte være kald, for hun skalv skikkelig \\
Cest une fête pour tous ceux qui ont de beaux vêtements & Det
er fest for alle har fine klær \\
Le pantalon était encore terne, car il navais pas été lavé &
Buksa var møkkete ennå, for den var ikke blitt vasket \\
}
\subsubsection{Fordi}
\nsnor{Fordi} est utilisé pour donner un argument ou exposer une cause.
\tabex{
Il est tombé malade car il est parti sans veste & Han ble syk
fordi han gikk uten jakke \\
Jai eu lexamen de norvégien niveau B2 parce que jai travaillé
dur & Jeg bestod norskprøven på B2 nivå fordi jeg haddle jobbet
hardt \\
}
\subsubsection{Les deux}
Parfois nous pouvons utiliser celui que lon veut car la phrase rempli
les deux conditions précédentes.
\tabex{
Il était à la maison hier parce quil était malade & Han var
hjemme i går for/fordi han var syk \\
La voiture sest arrêtée car il ny avait plus dessence & Bilen
stoppet for/fordi den var tom for bensin \\
}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
Voir également \url{https://www.youtube.com/watch?v=_bSBbJk0CKM}.
\chapter{Adverbes}
\section{Cours}
Dhabitude en norvégien ladverbe suit le verbe
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
\nor{Du snakker godt norsk!} & Tu parles bien français ! \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Il existe une exception avec les adverbes de temps qui se placent en
général à la fin de la phrase ou de la préposition.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Jeg har tid nå & Jai le temps maintenant \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Il existe une exception liée à la règle V2.
\begin{center}\begin{tabular}{|c|c|}
\hline
Norvégien & Français \\
\hline
Jeg har tid nå & Jai le temps maintenant \\
\hline
Jeg har nå tid & Jai maintenant le temps \\
\hline
Nå har jeg tid & Maintenant jai le temps \\
\hline
\end{tabular}\end{center}
Cet exemple final montre que lorsque ladverbe est déplacé au début de
la phrase, pour le mettre en valeur, la règle V2 sapplique.
\section{Exemples}
2018-08-16 17:29:28 +02:00
\tabex{
Lenfant lit bien & Barnet leser godt \\
Êtes-vous seuls à la maison ? & \nor{Er vi alene i huset?} \\
Il est aussi américain & Han er også amerikaner \\
Où es-tu maintenant ? & \nor{Hvor er du nå?} \\
Est-ce que tu veux plus deau ? & \nor{Vil du har mer vann?} \\
Je parle un peu norvégien & Jeg snakker litt norsk \\
Ma cuillère est trop grosse & Skjeen min er for stor \\
Est-il ici aussi ? & \nor{Er han der også?} \\
Tu es lun des nôtres maintenant & Du er en av oss nå \\
Seul à la maison & Alene hjemme \\
Le nouveau chien de mon oncle ressemble un peu à un ours &
Onkels nye hund ser litt ut som en bjørn \\
Quelle belle robe ! & \nor{For en vakker kjole!} \\
Combien est trop ? & \nor{Hvor mye er for mye?} \\
Je ne pleure plus désormais & Jeg gråter ikke mer \\
Leau nexpire jamais & Van går aldri ut på dato \\
Tu es toujours là pour moi & Du er alltid der for meg \\
Il enlève le bonnet & Han tar av seg lua \\
Elle est si belle & Hun er så vakker \\
Bien sûr que tu peux aller à une fête sans boire ! & \nor{Si
klart du kan dra på fest uten å drikke!} \\
Jai passablement faim & Jeg er ganske sulten \\
Cest très loin à pieds & Det er veldig langt å gå \\
Ma belle-mère nous visite régulièrement & Svigermor er ofte på
besøk \\
Nes-tu jamais effrayé ? & \nor{Et du aldri redd?} \\
Jétudie toujours le week-end & Jeg studerer alltid i helgen \\
Ma mère est fière de moi & Moren min er stolt av meg \\
Quelle distance peux-tu parcourir en courant ? & \nor{Hvor langt
kan du løpe?} \\
Plutôt intéressant & Granske interessant \\
Oui, même toi & Ja, til og med deg \\
Cest seulement une question de temps & Det er bare et spørsmål
om til \\
Il est rarement à la maison & Han er sjelen hjemme \\
Ils ne sont pas encore ici & De er ikke her ennå \\
Peut-être quils viendrons demain & De kommer kanskje i morgen
\\
Je ne le referai pas & Jeg vil ikke gjøre det igjen \\
Ils ont seulement un enfant & De har bare ett barn \\
Je pense à des chat, à nouveau & Jeg tenker på katter igjen \\
Nous cuisinons ensemble & Vi lager mat sammen \\
Elle est partie & Hun er borte \\
Je suis déjà à la maison & Jeg er allerede hjemme \\
Il pleut toujours & Det regner fortsatt \\
Malheureusement, je ne peux pas venir & Jeg kan dessverre ikke
komme \\
Bonjour tout le monde ! & \nor{Hei alle sammen!} \\
Est-ce que jaime réellement ma femme ? & \nor{Elsker jeg
egentlig min kone?} \\
Est-ce que tu vis toujours en Norvège ? & \nor{Bor du fortsatt i
Norge?} \\
Dans mille ans, nous serons tous partis & Om tusen år er vi
borte \\
Tout le monde doit venir & Alle sammen må komme \\
Mon image est accrochée par-là & Bildet mitt henger der borte
\\
Je suis originaire de Norvège & Jeg er egentlig fra Norge \\
Je serai bientôt à la maison & Jeg vil snart hjemme \\
Ne peut-il pas lire aussi ? & \nor{Kan han ikke lese
heller?} \\
Malheureusement, il est probablement parti pendant le week-end &
Han er nok dessverre borte i helgen \\
Tu en as plus que moi & Du har mer enn meg \\
Les grands-parents sont généralement vieux & Besteforeldre er
vanligvis gamle \\
Il est assez âgé pour être ton père ! & \nor{Han er gammel nok
til å være faren din!} \\
Ma nièce a quasiment trois ans & Min niese er nesten tre år
gammel \\
Non, pas moi non plus & Nei, ikke jeg heller \\
Elle nest pas si belle dhabitude & Hun er vanligvis ikke så
pen \\
Quoi que tu fasses, ne le fais pas ici & Hva enn du gjør, ikke
gjør det her \\
Je suis presque prêt & Jeg er nesten klar \\
La fille préfère lire des livres que des journaux & Jenta vil
heller lese bøker enn aviser \\
Il est bien évidemment un chat & Han er åpenbart en katt \\
Le professeur est très ennuyeux & Læreren er svært kjedelig \\
Je ne parle pas anglais, seulement norvégien & Jeg snakker ikke
engelsk, kun norsk \\
Le cheval ne mange que des pommes & Hesten spiser kun epler \\
Excuses moi, nous voudrions payer maintenant & Unnskyld, vi vil
gjerne betale nå \\
Cest totalement nouveau & Det er helt nytt \\
Cest exactement ce que je dis ! & \nor{Det er akkurat det jeg
snakker om!} \\
Tu es complètement différent & Du er helt forskjellige \\
Oui, jaimerais beaucoup ! & \nor{Ja, gjerne det!} \\
Veux-tu de la bière à la place ? & \nor{Vil du ha øl i stedet?}
\\
Ma sœur nest évidemment pas une fille unique & Søsteren min er
åpenbart ikke et enebarn \\
}
\section{Remarques}
\subsection{Je veux, je voudrais}
Pour dire « je voudrais » et non « je veux », il suffit dajouter
\nsnor{gjerne} après \nsnor{vil}.
\tabex{
De vil gjerne synge sammen & Ils voudraient chanter
ensemble \\
De vil synge sammen & Ils veulent chanter ensemble
\\
}
2018-08-16 08:37:12 +02:00
%\part{Nombres}
%\part{Présent continu}
%\part{Future}
%\part{Loi}
%\part{La mer}
2018-08-10 19:55:57 +02:00
2018-05-25 11:20:44 +02:00
\newpage
\tableofcontents
2018-05-20 22:52:11 +02:00
\end{document}